 |
| Jeg og storesøster på veg til Borgenkampen for å få servert sveler, eplekake og kaffe av Åsens Venner med varabrannsjefen høsten 2024. Planks laied down crossing a bog of the Totenåsen Hills. Stock-bilde | Adobe Stock |
Det eneste minnet far har fra bestefar Bjarnes barndom, var fra engang han skulle levere et melkespann for oldefar Even Helmer på Olterud meieri, men så gikk sparken gjennom skaren, hvor all melka rant ut i snøen.
Bestefar fortalte at han da hadde vært fryktelig lei seg. Kanskje skulle han bare trøste, hvor budskapet var at man skal ikke gråte over spilt melk?
Men kanskje var denne hendelsen noe mer, en allegori eller profeti, uten at bestefar visste det?
Fordi nå har vel i grunnen sparken Norge brått gått gjennom skaren, hvor vår sivilisasjon og vår kultur har rent ut i skaren, og blitt borte i snøen.
Hvor vi står tilbake med et tomt melkespann.
Samtidig lanseres store kampanjer, for å dope totningene ned med håpium!
"Narsissister spiller på menneskelig håp om bedre tider. Folk har en tendens til å håpe at en person eller gruppe som lover gull og grønne skoger, til slutt vil levere. Selv når narsissistiske individer og ledere åpenbart lyver eller misbruker makt, er det mange som fortsetter å støtte dem i håp om at de en dag vil «endre seg» eller gjøre noe godt. Dette kaller jeg HÅPISME eller HÅPIUM.
Håpisme refererer til en urealistisk tro på at ting vil bli bedre, uten grunnlag i faktisk endring eller handling. Det innebærer en form for blind optimisme hvor folk fortsetter å håpe at en situasjon eller en person skal endre seg, til tross for bevis på det motsatte. Det er ofte knyttet til en viss avstand til virkeligheten, hvor ønsketenkning overgår rasjonell vurdering.
Håpium kan forstås som en ekstrem form for håpisme der håpet har blitt en form for selvbedrag eller avhengighet. Det beskriver en tilstand der håp, uansett hvor irrasjonelt det er, blir en viktigere kilde til mening enn virkeligheten. Folk som befinner seg i håpium, fortsetter å tro på noe som aldri har materialisert seg, og gir aldri opp ønsket om at ting skal endre seg – selv når bevisene peker i en annen retning. Disse begrepene med flere skal vi utforske i 2025." - Anita Sweeney
Selv har jeg ingen tro på håpium, hvor jeg ikke kommer til å fylle meg med dette stoffet, akkurat som jeg ikke tok Covid-vaksine.
Samtidig, den sivilisasjonen vi nå har mistet, var nokså tynne saker, etter hundre år med velferdsstat.
Det var mot slutten av vår pietistiske epoke, med velferdspietismen, og da særlig under vår nyromantiske eller neoromantiske periode i årene 1885-1914, at vi virkelig kan snakke om sivilisasjon!
Håpium og håpisme vil tvert i mot føre oss lenger vekk fra denne epoken, hvor vi til slutt bare blir en skygge av oss selv.
Så vi må gå tilbake til der vi sporet av, og prøve å få vår sivilisasjon på skinner igjen.
I dag er det kun jeg, Terje Bongard og Kristian Hoff-Andersen, som vet hvordan dette kan gjøres.
Bongard er kansellert og har forlatt samfunnsdebatten.
Selv holder jeg meg i live gjennom fadografiet, men jeg fatter ikke hvordan vi skal kunne få det noe gøy igjen, uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta? Og kan vi overhodet ha noen sivilisasjon, uten å ha det gøy?
Den eneste som er oppe og går, og som vel nesten har blitt rikskjendis, er PermaLivs gode venn og medalexandriner Kristian Hoff-Andersen.
Lovet være ham!
Fjodor M. Dostojevskij ble foredlet som menneske etter fire år i fangeleir i Sibir. Men dette var nok ingenting, mot å være fanget sju år i et lommehull på Gjøvik, voktet av universets ondeste Hamas-harpy-covert-høne-kjerring. Og hva godt kom det vel ut av dette?
I alle fall gikk verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, og verdens herligste lommekroks-vennskap til grunne.
Blir verden noe bedre av dette?
Mot slutten kommer Academy of Ideas inn på håp, og at mennesket trenger håpet, for å leve. Men dette kan jeg ikke se at det er stort igjen av i Norge, så det er vel derfor vi har fått disse massive kampanjene for håpium.
Så heller enn å fylle opp sinnet med håpium i en håpløs verden, håper vi på Nouvelle-Aquitaine.
Men fikk dere innført lommedemokratiet, da kunne dere i det minste begynne å fylle livet med noe meningsfult igjen, selv om dere ikke kan få det noe gøy igjen, uten kværnenga vår.
"OG: Lavere produksjon vil frigjøre energi. Vannkraften vil være mer enn nok. Dagens diskusjon rundt «energibehovet» har bare ett mål: Det skal vokse fordi investorer må tjene mer gjennom økt produksjon og omsetning. Hvis vi skal sette opp vindturbiner må det være for å fjerne vannkraftreguleringer… men det bestemmer vi, demokratiet, ut fra hva som er fornuftig, bærekraftig, bra for oss. Ikke ut fra kapitalismens profittbehov." - Terje Bongard, humanøkolog
Allikevel ser jeg ikke bort fra at vi kan få det svært gøy i Frankrike, så da får dere heller glede dere på våre vegne😂
 |
| Sparkstøttingen til Nils Faarlund ved Bilitt. Men uten melkespann. Herr Faarlund bruker å si: "Det er for seint å være pessimist." Ja, det har han vel rett i. Men hvordan være optimist, når man ikke lenger kan ha det noe gøy? Noen velger å ty til håpium, hvor man samles sammen med likesinnede, for å dope seg ned med falsk moro. Vi satser heller på Nouvelle-Aquitaine😊 a parked kicksled in the snow Stock-bilde | Adobe Stock |
Jeg tar med denne også, fordi i Norge i dag, er det kun PermaLiv som verdsetter verdiene fra Norges la belle époque, eller den nyromantiske periode i årene 1885-1914, som først og fremst kom til uttrykk her i kværnenga vår.
Derfor ville det beste vært hvis jeg og jentene fikk være i fred her i landet vårt, med enga vår, da vi er de eneste som forstår hva Norge er.
Og forstår man ikke hva Norge er, da er man heller ikke i stand til å ivareta landet vårt!
 |
| Er dette håpets stråler, som bryter fram? Uansett, om så var, er disse to granene, som rammer inn lyset som kommer inn gjennom mjøsskodda, nå hogget. De stod i krysset mellom to åsveger opp mot Totenåsen. Så der forsvant nok siste rest av håp! Beams of light in the misty forest of November. Stock-bilde | Adobe Stock |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.