Skip to main content

Tradisjon: En guide for bedre liv

De siste dagene har det vært grått og hustrig, og det var bra, for nå har jeg fått ordnet opp i alle fotografiene mine. Skrivebordet på min Dell 13" var en absolutt katastrofe, fullt av mapper og bilder, men er nå ryddet og klart for ny dyst. I tillegg har jeg rukket å lese en lang rekke essay av James Kalb de siste par dagene, kanskje så mange som 20-30 stk., og dette er ikke bare gull, men diamanter.

I dag tidlig var jeg fryktelig stiv etter altfor mye stillesitting i gråværet, så vi stakk til badeland i dag, og etter 114 lengder i bassenget, vannkanon, boblebad og badstue, kjenner jeg meg frisk og myk igjen.

Da vi kom hjem stakk jeg ned i Stysjin en tur og tok noen abstrakte blomsterbilder, hvor jeg plukket ut tre stykker for denne artikkelen. Livet har blitt abstrakt, så jeg tror jeg vil satse mer på abstrakte fotografier framover.

-Flickr.

Grunnen til at livet har blitt abstrakt, skyldes tapet av et tradisjonelt liv. Enga mi er kvalt i modernitet, her er derfor umulig å leve et tradisjonelt liv. Allikevel regner jeg meg som tradisjonalist, ja faktisk en husmannstroende tradisjonalist, stikk i strid med liberalismens dogmer om det gode liv.
Also, the tendency of modern life—especially since the 60s, with their apotheosis of mass market “youth culture“ and their abolition of tradition and the transcendent as legitimate authorities—has made a great many people losers in more comprehensive ways. Everyday experience, and even statistics, show that more and more people have lost their families, their religion, a stable livelihood, and a settled place in society. Such tendencies have their defenders, since fewer ties and loyalties make people freer and more autonomous—how, for example, can women be equal if they have family ties? And they have the implicit support of people who run things, since the changes make labor markets more flexible and otherwise reduce resistance to change—that is, to ordinary people doing what they’re told. - James Kalb
- Tradition: A Guide for Better Living

Selv er jeg en av disse som de siste 2-3 år har tapt alt dette Kalb fremhever som fundamenter for livet; familie, religion, et levebrød og en satt plass i samfunnet. Dette skyldes til dels mine medaksjonærer i min tidligere bedrift, hvor den ene var karrierist og den andre konsumerist, begge deler regnet som goder og dyder innenfor vårt liberale tyranni. Selv var jeg tradisjonalist, derfor så disse aksjonærene meg som verdiløs, hvilket jeg også er ihht. liberalismens doktriner. Da jeg viste min sorg over mitt tap, hvilket man mente jeg ikke hadde rett til, fordi jeg nå var en nymoderne husmann og deplorabel hatist, kastet stort sett også resten av husmannstroens barn seg over meg, for å ødelegge meg totalt, fordi de ikke lenger er husmannstroende, men liberale tyranner.
It’s not hard to see why it should. People do not in fact invent their own ways of life. They’re too social, and the world is too complicated. So the disintegration of inherited culture, with its acceptance of natural human goods, in an industrialized, commercialized, networked, and bureaucratized society means people live by careerism, consumerism, pop culture, and propaganda, supplemented by the advice of therapeutic professionals. - James Kalb
Kalb uttrykker det hele krystallklart, husmannstroens barn og grenda til Totenåsens apostel har gjennomgått en full oppløsning av sin kulturarv. Man lever nå kun for karrierisme, konsumerisme, popkultur og propaganda, supplementert av rådene til terapeutiske profesjonelle. Da jeg, som en husmannstroende tradisjonalist, har forkastet alle disse liberalismens høyeste dyder og goder, er jeg derfor en kjetter.

-Flickr.

To take that view seriously is to emphasize goals that appeal to pretty much all of us simply because we are human: health, knowledge, friendship, family life, aesthetic experience, responsible participation in society, peace of mind, and a sense that our life makes sense, and we are at home in a world that can be sensibly understood as a home.

Such things don’t come up in public discussion today except as occasional asides, and when they do they’re mostly lumped into “work-life balance.” The idea seems to be that career comes first, because that’s the fundamental and serious part of life, but it’s also good to make space for leisure-time activities like having children. That approach is, of course, irrational. We work to live, not live to work, so we need to be able to discuss, with each other and in public, what the “life” part of the work-life balance should look like. That’s especially true since basic human goals can’t be picked out separately like items from a menu. Life is a structure, not an agglomeration of separate pieces, so more than anything we need patterns of life that connect and forward basic human goods throughout life’s changes.

To put it another way, we need to take into account human nature, which means that we need to recognize natural human goods and the natural law principles of conduct that promote them systematically. But how do we do that when life is so complicated, subtle, and difficult? Much needs to be said, but to start we need a tradition of how to live that has developed to deal with life and its goods as a whole. That can only be one that has grown out of the lives of many people over generations and become a lasting and comprehensive culture. Without that process of development a way of life won’t reflect more than a little of what has to get sorted out in the mix. - James Kalb
Selv er jeg forferdet og i dyp sorg over å se at enga og grenda hvor mine forfedre har levd i århundrer, er fullstendig knust og tappet for ethvert innhold. Vi kan selvsagt ikke fortsette å leve her, fordi som tradisjonalister og husmannstroende kan vi ikke leve slik, selv om vi heldigvis har det riktig trivelig inne i våningshuset. Men det nytter ikke å gå ut for å videreeksponere på historiemaleriet vårt, det eneste jeg kan gjøre er å fange så mange fragmenter jeg klarer for våre etterkommere, før vi farer videre til ingenting, absolutt ingenting, annet enn det fullendte liberale tyranny, som nå har erobret enhver flik av vårt fedreland.

-Flickr.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!