Lykketyranniet i verdens lykkeligste land

Denne videoen gjorde så jeg fikk lyst til å poste opp igjen denne posten fra 2017, hvor vi fremdeles var fanget i lommehullet vårt i Gjøvik. Vi, lille m og den fantastiske korpsdirigenten, forsøkte vel egentlig å skape verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps og verdens herligste lommekroksvennskap, men harpyen i D skulle jo bare drepe oss, hvor hun til sjuende og slutt drepte alt sammen.

Slik er narsissister, og da særlig covert-høner, de er lik sorte hull, som suger alt godt ut av sine omgivelser. Og som vi veit bare vokser og vokser sorte hull, og de vokser med økende hastighet, dess mer masse de får. Hvor nå dette sorte harpy-hullet har sugd alt godt ut av hele Gjøvik, og snart hele Mjøslandet, hvor nok hele fedrelandet går med til slutt.

Her på Toten ble vi møtt av mammaen til O, så det var litt rart, hun er jo bare så god, og arrangerer fester og overnattingshelger og alt mulig hyggelig for jentene våre. I dag ringte hun for å forsikre seg om at hun krysset av på samme aktiviteter for konfirmasjonsleiren, som kona.

Elina kom også til helga, da mora hennes skulle bort og stefaren hadde skutt et rådyr som lå skoldet på kjøkkenbordet, og som skulle parteres i helga. Dette syntes hun var et så trist syn, at hun klarte ikke å være hjemme med dette stakkars rådyret.

Så vi har kun Elina og mammaen til O tilbake, alle andre har forlatt oss og/eller er besatt av å ødelegge oss.

Og dette får holde, vi orker ikke mer, så forferdelige som folk har blitt i dette samfunnet!

Glemte forresten Livoll, dette er en annen verden!

Selv har jeg gitt opp å bli til noe også, etter at jeg brått mistet min sosioøkonomiske posisjon og status i samfunnet, etter en skitur. Jeg gidder rett og slett ikke å bli til noe lenger, hvorfor skal man det i dette møkkasamfunnet? Så jeg vandrer bare omkring sammen med min a7III, og lar det være med dette.

På stiftelsesmøtet for Motvind Vestoppland sa jeg det rett ut som det er, da vi skulle presentere oss for hverandre:

"Je har vel i grunna døtti helt ut tur æilt, og er vel egentlig ingen ting lenger. Dæ eineste je gjør er å kjøre rundt omkring på jinten minne, da vi bor så avhølint tæil."

Fordi dette er jo sannheten! Jeg gidder ikke lenger å være pretensiøs, og har ingen ambisjoner om å smiske meg oppover i samfunnet!

Dessuten skal vi ikke være stort lenger i dette samfunnet heller, da vi skal til Nouvelle-Aquitaine, hvor Elina ser ut til å bli med😌

Lykketyranniet handler om å skru opp forventningene for å skape et bunnløst og kunstig behov for enda mer lykke, så man ikke skal føle seg så mislykket. Og alle vet jo at å være mislykket er det verste man kan vederfares i dagens norske samfunn. - Lene Wikander

Bunnløs lykke!

Foto: Daniel Åhs Karlsson