Vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden var en enhet, og andre pussige historiske sammentreff

Vardeild oppe på kanten av Grythenholms-platået, hvor vaktposten stod og holdt oppsyn fra folkevandringstiden og videre utover.

Kanskje tente man dengang også først en vardeild her nede, som da øyeblikkelig ble fanget opp av vaktposten på Valbakken, som da tente en vardeild der, før vaktposten på Gryttenholm løp opp til Grythenholmsvarden, for å tenne den store vardeilden der oppe?

Kanskje var vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden del av et enda større varslingssystem?

Som barn brukte jeg, far, bestefar og onkel å ri til Grythenholmsvarden, dette har jeg et bilde av, skal se om jeg får avfotografert det med tiden.

meeting by the fire Stock-bilde | Adobe Stock

I dag, søndag 22. desember 2024, gikk jeg turen Stenberg-Valbakken-Kauserudtjernet:

Sillongen - Stenberg - Valbakken

Dette var fordi minsta hadde fått en kinobillett i bursdagsgave, som måtte benyttes i år, så det var på tampen. Imens kom jeg til at jeg ville gå en tur mens jeg ventet, hvor jeg i går kveld fant turen ovenfor, hvor jeg så vidt fikk med meg at det hadde vært en vardeild på Valbakken. Mer tenkte jeg ikke på det før jeg kom opp dit, men da fikk jeg meg en overraskelse!

Med det samme jeg kom opp på Valbakken, hvor det var en slags steinkrans med ildsted i midten, forstod jeg at vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden fungerte som en enhet. Hvor Valbakken reflekterte vardeilden fra Grythenholmsvarden mot Lensbygda og draget etter Lenaelva oppover Kolbu, hvorfra vardeilden på Grythenholmsvarden ikke kan sees!

Så med disse to vardeildene som en enhet, fikk man varslet hele Toten ved fare!

Dette synes jeg var en artig oppdagelse, hvor man kanskje bør sette opp ei lita informasjonstavle om samspillet mellom disse to vardeildene, både på Grythenholmsvarden og Valbakken.

Også fra Valbakken kunne jeg se hvor fint kammen hvor Gryttenholm ligger, stikker fram. Selv tror jeg det har vært en liten krigergård eller noe her, da det er veldig fint å holde oppsyn over Mjøsa, trafikken gjennom Torsæterskaret samt Totenbygdene, fra denne kammen. Ved fare har man da løpt opp på Grythenholmsvarden et par-tre kilometer bakenfor, for å tenne vardeilden her, hvor man da i neste omgang har tent vardeilden på Valbakken, for å varsle folk oppover Lensbygda og Kolbu.

Otto Rygh mener at Grythe ble navnsatt etter stenelven Grýta, og at Gryttenholm er en holme av Grythe.

De på Gryttenholm, som kan islandsk, er uenige, da de mener navnet betyr steinslette, hvor grjót er stein og holmr er slette.

Personlig tror jeg Gryttenholm kom først, som en vaktgård, hvor Grythengen er det opprinnelige Grythe, da man her hadde et stort oppkomme og nærhet til kværnanlegget i elva. Dette kværnanlegget er meget gammelt, hvilket man kan se fra de gamle vegsystemene. Derfor tror jeg dette stedet ble etablert av de som holdt til på Gryttenholm, for å brygge øl, både for krigerne, men også for kultstedet ved bygdeborgen Borgen, hvor man nok også søkte tilflukt ved fare.

Kanskje har tom. stenelven Grýta fått navnet sitt fra Gryttenholm, og ikke fordi det var så mye stein her?

Holmstad kan ha blitt etablert på den lille sletta eller holmiren øverst i Holmstadjordet, men både Holmrstadir og Grythengen eller da dengang Grythe, kan også henspille til at de er utledet fra Gryttenholm.

Uansett tror jeg at vardeildene Grythenholmsvarden og Valbakken har vært en enhet helt tilbake til folkevandringstiden.

Tilbake fra Kauserudtjernet kom jeg til å tenke på hvor pussig det er at storesøster ble født på samme dato, som Marthes første mann, møllermesteren i Fossemøllen ved kværnumsstrykene, døde. Herman Evensen Fossemøllen døde 29. desember 1836, hvor Marthe og Evens første sønn sammen i 1838, da ble oppkalt etter Marthes avdøde mann, da begges fedre het Even.

Mest sannsynlig er det vel at herr Fossemøllen den første døde av kolera, da koleraen herjet i Europa på denne tiden. I Paris døde tusenvis av mennesker, hvor dette også skal ha vært en medvirkende årsak til den store byfornyelsen av Paris ved Napoleon III.

Så uten kolerapandemien på 1830-tallet, ville ikke vi vært i Grythengen, og Paris ville ikke fått sitt åpne uttrykk, med brede boulevarder og store parker, som man mente ville motvirke framtidige sykdomsutbrudd, sammen med at byen fikk et helt nytt kloakksystem og ny vannforsyning.

Uansett er det litt pussig at storesøster ble født elleve dager for tidlig, for å bli født samme dag som Marthes første mann døde, når man tenker etter.

Selv synes jeg også det er rart at Even Helmer Hermansen Holmstad skulle bli født 50 år eller et jubelår etter Hans Nielsen Hauges død, for å feire at alle Hauges kampsaker var vunnet, her i jubelenga hans.

Enda pussigere er det at hans bror Even Hermansen Holmstad ble født et år for tidlig til jubelåret, i 1873, og derfor måtte dø som spedbarn. Det var derfor Even Helmer fikk tilnavnet Helmer.

Så alt dette er veldig rart, men uansett var det morsomt at vi oppdaget at vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden har vært del av et felles varslingssystem!