Skip to main content

Commons Way of Life vs. Market Way of Life

by Silke Helfrich
The market has always been with us. What’s new about life in the last three hundred years — and especially the last thirty — is that the buying and selling of goods is the overriding goal of human civilization. The market is seen not just as an efficient way to do some things — it’s increasingly heralded as the only way to organize our society. The market has become the ruling paradigm of the world, a way of life that is wiping out efficient, equitable and sustainable commons-based practices.

Silke Helfrich — a commons activist based in Jena, Germany — explores what we lose when the market is deployed as the solution to all our problems and answer to all our dreams. In this chart, she illustrates how radically different a market-based society operates compared to a commons-based society. This is excerpted from the book The Wealth of the Commons, which she edited with David Bollier. — Jay Walljasper

Commons Way of Life vs. Market Way of Life
Market Way of LifeCommons Way of Life
Core QuestionWhat can be bought and sold?What do we need to live?
Idea of the IndividualHumans maximize benefits for themselvesHumans are primarily cooperative social beings
Social PracticeCompetition predominates; we prevail at the expense of othersCooperation predominates; commoning connects us with others
Power RelationsCentralization & monopolyDecentralization & collaboration
Change AgentsPowerful political lobbies focus on institutionalized politics and governmentDiverse communities working as distributed networks, with solutions coming from the margins
DecisionmakingHierarchical, top-down; command & controlHorizontial, bottom-up, decentralized, self-organized
Decision PrincipleMajority rule(s)Consensus
Property RelationsExclusive private property: “I can do anything I want with what I own”Collectively used possession: “I am co-responsible for what I co-use“
Core FocusMarket exchange and economic growth (GDP) is achieved through individual initiative, innovation and “efficiency”Common weath and sustainable livelihoods is achieved through cooperation
ResourcesScarcity is maintained or created through social barriers and exclusionsThere is enough for all through sharing (of finite resources) and a sense of abundance (of limitless resources)
Results for ResourcesDepletion, exploitation, enclosureConservation, maintenance, reproduction, expansion
KnowledgeKnowledge regarded as scarce asset to be bought and soldKnowledge regarded as a plentiful asset for the common good of society
Relationships to Nature & Other HumansSeparationInterrelational
SocietyIndividual vs. collective interest >exclusionMy personal unfolding is a condition for the development of others, and vice-versa. >Emancipation through convivial connections
FacebookTwitterGoogle+RedditShare

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?