Skip to main content

A Comment on the Need to Move from Darwinism to Zahavism

Published at P2P-Foundation here.
I just came to think about that we can name this new IGD (In-Group Democrazy) as Zahavism, after Amotz Zahavi. Darwinism is not what I’ll call evolutionary biology, as it was too linked with ideology:

“In this context it is important to notice that a political economist, Thomas Robert Malthus, delivered the crucial cornerstone for the modern concept of biology as evolution. Malthus was obsessed by the idea of scarcity as explanation for social change – there would never be enough resources to feed a population which steadily multiplies. Charles Darwin, the biologist, adapted that piece of theory which had clearly derived from the observation of Victorian industrial society and applied it to a comprehensive theory of natural change and development. In its wake such concepts as “struggle for existence,” “competition,” “growth” and “optimization” tacitly became centerpieces of our self-understanding: biological, technological, and social progress is brought forth by the sum of individual egoisms. In perennial competition, fit species (powerful corporations) exploit niches (markets) and multiply their survival rate (return margins), whereas weaker (less efficient) ones go extinct (bankrupt). The resulting metaphysics of economy and nature, however, are less an objective picture of the world than society’s opinion about its own premises.” – Dr. Andreas Weber: wealthofthecommons.org/essay/economy-wastefulness-biology-commons

See more on the subject in Weber’s essay Enlivenment: www.boell.de/publications/publications-enlivenment-publication-series-ecology-17364.html

The point is that today’s societies and economical thinking are built upon individualism and competition, ie. Darwinism. Only in the 70ies sexual selection and the two sides of the handicap principle were understood, after Zahavi’s study of the Arabian Babbler. So the Negev Desert and the Arabian Babbler have been just as important for understanding evolutionary biology as the Darwin Finches on the Galapagos Islands. Not many people have realized this.

Another point is that humans, unlike other animals, can choose which side of the handicap principle we prefer to utilize depending on the zetting. Modernism and capitalism have together designed a society which give us no choice, to grow only the “dark”, individualistic and egoistic sides of the handicap principle. An in-group society will become the exact opposite.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?