Skip to main content

To the Atheists, Having the Right Beliefs Brings Salvation from the Ignorant and Superstitious Past (this atheistic religion is by many given the name Modernism, and is visualized in modernist architecture)

Still, the contemporary quarrels between atheists and theists, like the equally fierce quarrels between the different theist religions of salvation, take place within a shared sensibility. It’s indicative, for example, that theists and atheists agree on the vast importance of what individuals believe about basic religious questions such as the existence of God; it’s just that to the theists, having the right beliefs brings salvation from eternal hellfire, while to the atheists, having the right beliefs brings salvation from the ignorant and superstitious past that fills the place of eternal damnation in their mythos. That obsession with individual belief is one of the distinctive features of the current western religious sensibility; in the heyday of the old temple cults, while acts of impiety toward sacred objects or ceremonies would earn a messy death in short order, nobody cared about what opinions individuals might have about details of religious doctrine, and thinkers could redefine the gods any way they wished so long as they continued to show proper respect for holy things and holy seasons.
The hostilities between Christianity and contemporary atheism, like those between Christianity and Islam, are thus expressions of something like sibling rivalry. Salvation from the natural world and the human condition remains the core premise (and thus also the most important promise) of all these faiths, whether that salvation takes the supernatural form of resurrection followed by eternal life in heaven, on the one hand, or the allegedly more natural form of limitless progress, the conquest of poverty, illness, and death, and the great leap outwards to an endless future among the stars. It’s precisely the absence of those common assumptions, in turn, that makes communication so difficult across the boundary between one religious sensibility and another. The gap in understanding that reduced an intelligent man like David Brin to spluttering fury at the suggestion that salvation might not be waiting for humanity out there among the stars is exactly parallel to the one that drove normally tolerant Roman thinkers to denounce the early Christians as “enemies of the human race.” John Michael Greer

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.