Skip to main content

Om skarv, stillhet og tilgjengelighet ved Huetjernet på Oksbakken

Her ved Nordre Huetjernet på Totenåsen så jeg skarv for første gang sist tirsdag. Tydeligvis et skarvetrekk over distriktet vårt for tida, da vi også så flere skarv etter Mjøsa når vi kjørte til Hamar for litt siden. Vet ikke om det er toppskarv eller storskarv? Vet bare at toppskarv er vanligst, men trekker denne over vårt distrikt?

En annen ting som ikke er så trivelig er at noen har plassert et dieselaggregat i skålen sin, så for tida ligger motorduren og ikke stillheten over Huetjernet, fra tidlig på aftenen ut i de sene nattetimer. Idyllen er brutt, det finnes ikke rom for stillhet, ettertanke og å kunne lade batteriene etter hverdagens mas. Forundres stadig over hvor sløve, likegyldige eller egoistiske mennesker kan være.

Klikk på bildene for en forstørrelse.

Noe annet jeg kom til å tenke på når jeg var nede ved tjernet er at også her har privatiseringen av strandsona blitt et problem, på lik linje som ved Oslofjorden. Har man etter strandsoneloven rett til å privatisere tilgjengeligheten til vannet slik ovenstående bilde viser? Nordre Huetjernet ligger midt i Totenåsens største hytteområde, og er også et av de best kultiverte ørretvannene på åsen. Mitt forslag er at man avprivatiserer strandsona og anlegger en fiskesti, med tilrettelagte fiskeplasser, rundt hele tjernet. De som allikevel har det privilegiet å ha hytte nede ved vannet bør avfinne seg med dette.

Her er ei annen hytte nede ved Huetjernet hvor man omtenksomt har trukket gjerdet 5-10 meter vekk fra vannet, slik at man kan passere uten å føle at man trenger inn på annen manns eiendom. Den beskjedne brygga oppfattes som offentlig, og fungerer også som en fin fiskeplass for allmennheten. Et eksempel til etterfølgelse.

Nå som den vakre klangen fra sauebjeller er forsvunnet fra Oksbakkvollen, er det kun den monotone, anti-biofile, angstfremkallende, deprimerende og nevrotiske støyen fra dieselaggregatet tilbake. Oksbakken er et meget lytt sted, jeg har fartet over hele Totenåsen i min oppvekst, men kjenner ikke til et eneste sted med et tilsvarende ekko som her.

La oss håpe og be om at freden og stillheten igjen vil senke seg over Oksbakken!

Comments

Popular posts from this blog

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …