Kommentar til artikkel av Oda Omholt hos Kulturverk.
Hva jeg misliker mest med kommunereformen er at man argumenterer med at dette vil gi bedre TJENESTER. En tjeneste vil si at mottaker er klienten, vi skal altså KLIENTELISERES. Selve hovedpoenget med "demokratiet" av i dag er altså bedre tjenester, ikke MEDBESTEMMELSE og SELVORGANISERING i ALLMENNINGER.
Staten har totalt misforstått poenget med sin egen eksistens, da den ser det som sin oppgave å skape en nasjon av klienter, og ikke stolte, selvstendige borgere og lokalsamfunn. For å si det rett ut, staten med teknokratiet ser det som sin fremste rolle å utrydde allmenningheten.
Men heldigvis finnes det gode initiativ for å motvirke denne trenden, nå nylig med lanseringen av Commons Transition: http://commonstransition.org/
Et sentralt element med dette initiativet er å transformere staten til en partnerskapsstat, hvor staten opererer som allmenningenes underdanige tjener og tilrettelegger.
Dette betyr en stat som ikke ser på sine innbyggere som klienter, mottakere av tjenester. Men som allmenninger i stand til å definere og tilfredsstille egne behov og mål. Hvor man i fellesskap former sine nærmiljø, uten noen rigid hovedplan ovenfra, men gjennom adaptiv morfogenese nedenfra. En stegvis prosess som hele tiden korrigerer seg selv, og hvor man kan spørre staten om støtte og gode råd ved behov.
Jeg vil også minne om det tolvte alexandrinske mønster; COMMUNITY OF 7000:
Problem:
Individuals have no effective voice in any community of more than 5000-10,000 persons.
Solution:Her i Vestoppland er debatten om kommunesammenslåing stadig framme, hvor man hver gang fremmer argumentet om bedre tjenester. Det er tydelig at teknokratene har stor tro på de tjenestene de kan tilby. Men for egen del ønsker jeg ikke tjenester, jeg ønsker ansvar og tilhørighet. Jeg ønsker å imøtekomme egne og fellesskapets behov i fellesskap, med allmenningene som verktøy.
Decentralize city governments in a way that gives local control to communities of 5,000 to 10,000 persons. As nearly as possible, use natural geographic and historical boundaries to mark these communities. Give each community the power to initiate, decide, and execute the affairs that concern it closely: land use, housing, maintenance, streets, parks, police, schooling, welfare, neighborhood services.
Derfor bør man gå motsatt veg, og ikke tillate større kommuner enn maks 10.000 innbyggere. Så istedenfor at Østre Toten søker en sammenslåing med Vestre Toten, slik det framgikk i Oppland Arbeiderblad nylig, bør man dele kommunen i to.
Dette ville gi to perfekte alexandrinske kommuner, hver med ca. 7.000 innbyggere. Istedenfor en stor totenkommune, bør man heller etablere Østre, Vestre, Søndre og Nordre Toten!
Utsyn over de fagre totenbygder Vil til slutt anbefale å lytte til samtalen med Nils Christie hos Levevei, som også kommer inn på denne tematikken:
"And no matter how hopeless it seems, you should also get involved with government, at least on the local level, where you have more of a chance to make a difference than in Washington."
ReplyDeletehttp://www.resilience.org/stories/2015-06-01/inspiration-for-the-burned-out-localizer