Skip to main content

Fire kommuner på Toten

(Dette innlegget ble til min overraskelse publisert i Oppland Arbeiderblad i dag, mandag 13. april 2015. De feilstavet allmenningheten med "allmenningsheten", men ellers var det bra. Begrepet ble utviklet hos Levevei.)

Kommentar til artikkel av Oda Omholt hos Kulturverk.
Hva jeg misliker mest med kommunereformen er at man argumenterer med at dette vil gi bedre TJENESTER. En tjeneste vil si at mottaker er klienten, vi skal altså KLIENTELISERES. Selve hovedpoenget med "demokratiet" av i dag er altså bedre tjenester, ikke MEDBESTEMMELSE og SELVORGANISERING i ALLMENNINGER.

Staten har totalt misforstått poenget med sin egen eksistens, da den ser det som sin oppgave å skape en nasjon av klienter, og ikke stolte, selvstendige borgere og lokalsamfunn. For å si det rett ut, staten med teknokratiet ser det som sin fremste rolle å utrydde allmenningheten.

Men heldigvis finnes det gode initiativ for å motvirke denne trenden, nå nylig med lanseringen av Commons Transition: http://commonstransition.org/

Et sentralt element med dette initiativet er å transformere staten til en partnerskapsstat, hvor staten opererer som allmenningenes underdanige tjener og tilrettelegger.

Dette betyr en stat som ikke ser på sine innbyggere som klienter, mottakere av tjenester. Men som allmenninger i stand til å definere og tilfredsstille egne behov og mål. Hvor man i fellesskap former sine nærmiljø, uten noen rigid hovedplan ovenfra, men gjennom adaptiv morfogenese nedenfra. En stegvis prosess som hele tiden korrigerer seg selv, og hvor man kan spørre staten om støtte og gode råd ved behov.
Jeg vil også minne om det tolvte alexandrinske mønster; COMMUNITY OF 7000:
Problem:
Individuals have no effective voice in any community of more than 5000-10,000 persons. 
Solution:
Decentralize city governments in a way that gives local control to communities of 5,000 to 10,000 persons. As nearly as possible, use natural geographic and historical boundaries to mark these communities. Give each community the power to initiate, decide, and execute the affairs that concern it closely: land use, housing, maintenance, streets, parks, police, schooling, welfare, neighborhood services.
Her i Vestoppland er debatten om kommunesammenslåing stadig framme, hvor man hver gang fremmer argumentet om bedre tjenester. Det er tydelig at teknokratene har stor tro på de tjenestene de kan tilby. Men for egen del ønsker jeg ikke tjenester, jeg ønsker ansvar og tilhørighet. Jeg ønsker å imøtekomme egne og fellesskapets behov i fellesskap, med allmenningene som verktøy.

Derfor bør man gå motsatt veg, og ikke tillate større kommuner enn maks 10.000 innbyggere. Så istedenfor at Østre Toten søker en sammenslåing med Vestre Toten, slik det framgikk i Oppland Arbeiderblad nylig, bør man dele kommunen i to. 
Dette ville gi to perfekte alexandrinske kommuner, hver med ca. 7.000 innbyggere. Istedenfor en stor totenkommune, bør man heller etablere Østre, Vestre, Søndre og Nordre Toten! 
Utsyn over de fagre totenbygder
Vil til slutt anbefale å lytte til samtalen med Nils Christie hos Levevei, som også kommer inn på denne tematikken:  

Comments

  1. "And no matter how hopeless it seems, you should also get involved with government, at least on the local level, where you have more of a chance to make a difference than in Washington."

    http://www.resilience.org/stories/2015-06-01/inspiration-for-the-burned-out-localizer

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166