Skip to main content

Kan en ny Iphone redde verden?

Dessverre kjenner jeg mennesker som hevder de bidrar til å redde verden ved å stadig oppdatere til den nyeste Iphone. Slik mener de at de støtter opp under den teknologiske utviklingen, som vil frelse menneskeheten. Dette tror de i fullt alvor, og forsøker man å påpeke inkonsekvensene av deres ressonement, reagerer de med sinne.

Dagens unge, og også middelaldrende, er generasjonen som bidrar til å redde verden fra kollaps med å stirre inn i sin splitter nye Iphone. Er det rart at Terje Bongard er i ferd med å gi opp?

Erkedruiden stiller også disse spørsmålene i ukas essay. Han kaller disse mennesker som er ute av stand til å tenke selv. Og det har han jo fullstendig rett i. De gjentar jo kun mantraene fra reklamen og ellers fordummende media.
You’ve got to admit, as modern superstitions go, this one is pretty spectacular. Let’s take a moment to look at it rationally. Do iPhones produce energy? Nope. Will they refill our rapidly depleting oil and gas wells, restock the ravaged oceans with fish, or restore the vanishing topsoil from the world’s fields? Of course not. Will they suck carbon dioxide from the sky, get rid of the vast mats of floating plastic that clog the seas, or do something about the steadily increasing stockpiles of nuclear waste that are going to sicken and kill people for the next quarter of a million years unless the waste gets put someplace safe—if there is anywhere safe to put it at all? Not a chance. As a response to any of the predicaments that are driving the crisis of our age, iPhones are at best irrelevant. Since they consume energy and resources, and the sprawling technosystems that make them function consume energy and resources at a rate orders of magnitude greater, they’re part of the problem, not any sort of a solution

Now of course the people waving their iPhones at Chris Martenson aren’t thinking about any of these things. A good case could be made that they’re not actually thinking at all. Their reasoning, if you want to call it that, seems to be that the existence of iPhones proves that progress is still happening, and this in turn somehow proves that progress will inevitably bail us out from the impacts of every one of the predicaments we face. To call this magical thinking is an insult to honest sorcerers; rather, it’s another example of the arbitrary linkage of verbal noises to emotional reactions that all too often passes for thinking in today’s America. Readers of classic science fiction may find all this weirdly reminiscent of a scene from some edgily updated version of H.G. Wells’ The Island of Doctor Moreau: “Not to doubt Progress: that is the Law. Are we not Men?” 
Seen from a certain perspective, though, there’s a definite if unmentionable logic to “the iPhone moment,” and it has much in common with the metastatic spread of television screens across pubs and restaurants in recent years. These allegedly smart phones don’t do anything to fix the rising spiral of problems besetting industrial civilization, but they make it easier for people to distract themselves from those problems for a little while longer. That, I’d like to suggest, is also what’s driving the metastasis of television screens in the places that people used to go to enjoy a meal, a beer, or a cup of coffee and each other’s company. These days, that latter’s too risky; somebody might mention a friend who lost his job and can’t get another one, a spouse who gets sicker with each overpriced prescription the medical industry pushes on her, a kid who didn’t come back from Afghanistan, or the like, and then it’s right back to the reality that everyone’s trying to avoid. It’s much easier to sit there in silence staring at little colored pictures on a glass screen, from which all such troubles have been excluded. - JMG

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.