Skip to main content

Sølvmynter = framtidens valuta

Folk jeg kjenner har begynt å samle gullmynter, men det ser ut til at sølvmynter er tingen:
(a) Get as much benefit of what you have now, as you can. Take a trip, or donate to charity, or buy things you really need.

(b) Diversify your investments. If things don’t collapse all at once, diversification protects you somewhat.

(c) Farmland or real estate might be helpful in some circumstances–knowing how to farm would be a requirement. You would also need luck with others (governments, those with more weapons) not taking the land, or the food you grow on the land, away from you.

(d) Silver coins might possibly work for trading for goods. I wouldn’t count on gold being worthwhile for trading for goods. The supposed value of gold is too high relative to most goods a person might want to trade for–what you will need is loaves of bread and clothing to wear. Gold is too high valued relative to these goods. - Gail Tverberg
Dette er den typen råd DN burde begynne å gi nå. Håper de snart vil innse dette?

Man kjøper ikke et brød eller et par bukser med en gullmynt. Små sølvmynter er langt bedre egnet. Derfor, ønsker du å sikre deg selv og dine etterkommere, bygg opp et lager med små sølvmynter.

Gi heller små sølvmynter enn penger på konto til konfirmanten. Fortell at det eneste du ønsker deg til jul er små sølvmynter. Dette vil ikke kun sikre deg og dine, men bidra til at hele vårt land kan ha en form for økonomi i et postindustriellt samfunn.

Veiver du med en gullmynt i en post-kollapset verden, er sjansen langt større for at du får en kniv i ryggen enn mat i magen.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!