Skip to main content

Sølvmynter = framtidens valuta

Folk jeg kjenner har begynt å samle gullmynter, men det ser ut til at sølvmynter er tingen:
(a) Get as much benefit of what you have now, as you can. Take a trip, or donate to charity, or buy things you really need.

(b) Diversify your investments. If things don’t collapse all at once, diversification protects you somewhat.

(c) Farmland or real estate might be helpful in some circumstances–knowing how to farm would be a requirement. You would also need luck with others (governments, those with more weapons) not taking the land, or the food you grow on the land, away from you.

(d) Silver coins might possibly work for trading for goods. I wouldn’t count on gold being worthwhile for trading for goods. The supposed value of gold is too high relative to most goods a person might want to trade for–what you will need is loaves of bread and clothing to wear. Gold is too high valued relative to these goods. - Gail Tverberg
Dette er den typen råd DN burde begynne å gi nå. Håper de snart vil innse dette?

Man kjøper ikke et brød eller et par bukser med en gullmynt. Små sølvmynter er langt bedre egnet. Derfor, ønsker du å sikre deg selv og dine etterkommere, bygg opp et lager med små sølvmynter.

Gi heller små sølvmynter enn penger på konto til konfirmanten. Fortell at det eneste du ønsker deg til jul er små sølvmynter. Dette vil ikke kun sikre deg og dine, men bidra til at hele vårt land kan ha en form for økonomi i et postindustriellt samfunn.

Veiver du med en gullmynt i en post-kollapset verden, er sjansen langt større for at du får en kniv i ryggen enn mat i magen.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…