Skip to main content

Kallerud by Gjøvik

I have many professions, one of them is working as a photographer of Wikipedia. Mostly this is a nice job, but sometimes I've to document really dirty things. A long time I wanted to document Kallerud, an industrial and shopping area just before arriving the town of Gjøvik by Rv. 4 from the South. Here the land has completely been surrendered to ugliness and misery, where modernity shows its grimmest of faces. Today I just decided to jump into it, to get it overdone.

Writing this I still suffer of trauma from all this meaningless ugliness. Here's nothing to see but small scale crap and large scale crap, as Christopher Alexander would have put it. No God, no love, no life.

The only thing we see is the utterly degradation of humanity.

All the images can be seen at Wikimedia Commons here.

The new shopping mall and Rv. 4, the highway. Note that people don't care much to throw garbage in such environments, as it anyway makes no difference.

A closer study of the box mall. A couple of years ago there were a beautiful forest here.

Non-fractal structure suppresses the human scale!

The new incinerators to burn all the garbage of our pointless consumer lives

A symbol of modern life, driving around getting nowhere

One of a long range of unbelievably ugly bridges crossing the Hunnselva River, before it enters Lake Mjøsa.

The nice one they teared down, and put the beautiful waterfalls in a pipeline. The highway now runs where the waterfalls once were.

No life by the riverbanks, just death!

I'm sorry I had to show you this. But as a documentary photographer I'm obligated to document all aspects of life.

Please join the battle!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.