Thursday, January 18, 2018

Det er mulig å gjøre framtida trygg

Av Terje Bongard (NINA) og Eivin Røskaft (NTNU). Opprinnelig publisert i Adresseavisen lørdag 21. mai 2011. Det første innlegget kan leses her.

Byene bruker opp ressurser, men hvem skal ta avgjørelsene som sikrer oss gode liv etter at oljen har tatt slutt?

Fotografiet er fra Tokyo.

Torgeir Micaelsen (TM), leder i finanskomiteen, svarer på vårt innlegg 3.5. ved å henvise til Arbeiderpartiets gode vilje til å lagre penger slik at neste generasjon vil få det trygt. Han har tro på at oljefondet vil redde Norge. Det er han ikke alene om, disse keiserklærne er det ennå ingen journalist som har turt røre ved. Da er det ikke så rart at heller ikke politikere tør å innse realitetene.

Det er absurd å være biolog i dag. Vi beskriver daglig hvordan verden i et umerkelig tidsglimt ødelegges og tømmes for ressurser. På noen tiår endres de globale økosystemene. På 12 måneder brukes nå 17 måneders naturproduksjon. Seksti prosent av jordas økosystemer er sterkt skadet. Klimaendringene er bare en bit av dette. Dette er ikke «å tegne et dystert bilde», slik TM sier. Det er å vise til hva FN, UNEP og de store forskningsinstitusjonene advarer verden med (se www.grida.no og www.cs-n.org). Kan vi tro på at ny teknologi kan gjenskape rent vann, matproduksjon og erstatte rensende økosystemer på globalt nivå? Det kan nå se ut som om «vi» tar sjansen på at mirakelløsninger vil dukke opp. Når oljen blir borte er krisen et faktum. Det vil de unge oppleve.

I denne settingen jobber forskning, private og offentlige institusjoner i alle land kortsiktig og enøyd med «verdiskaping, innovasjon og utvikling av nye markeder», med formål å produsere flere dingser, reiser, forbruk eller tjenester som skal konkurrere ut andre. Arbeidsplasser brukes som skalkeskjul. Bærekraftig industri blir aldri satset på om det ikke er profittgivende; målet for hele økonomien er å generere penger. Til dette forbrukes natur, de ekte verdiene som er framtidas mat, hus og klær. Det jaktes på mer energi, ressurser, mineraler, fiber, arealer og mat som omdannes i «markedet» til symboler. Pengesymboler som i børsene bare kan ses på dataskjermer og utskrifter. TM kaller symbolene «eierskap i verdens produksjonskapasitet». Hva skjer når verdens vegger av begrensede ressurser nås, og produksjonen stopper? Vil verden ha datasymbolene våre, i bytte mot at «vi» tar mat og klær ut av munnen på de som jobber? I en verden av knapphet er børsservere verdiløst spesialavfall. I dagens politiske virkelighet er de redningen for barn og barnebarn.

Rett skal være rett, TM er i meget godt selskap. I dag finnes det ikke noe parti som har noen løsning, det er ikke noe parti å stemme på for de som tenker lenger enn oljealderen. De fleste politikere lever fjernt fra virkeligheten, i byer som bruker opp ressurser, men produserer penger. Hvem skal ta de nærmeste tiårenes avgjørelser for å kunne leve gode liv når oljen er borte? Kapitaleiere er enda lenger fra å kunne gjøre noe. Vi utdyper i boken vår «Det biologiske mennesket» bakgrunnen for dagens økonomi, og hvilke muligheter som ligger i oss for å kunne bygge et bærekraftig samfunn. Framtida er avhengig av at bevisste journalister og mediefolk tør å ta opp troen på Kong Midas. Foreløpig hylles de 3100 milliardene, uten et kritisk spørsmål om hva som vil skje når vareknappheten begynner.

Relatert:

1 comment:

  1. Nå leker vi globalister og skal "løse" alle problemer globalt.
    Det vi gjør er å lage utfordringene så store at vi gir opp, eller gir all makt til noen få. En farlig utvikling.
    Bedre er det om vi blir nasjonalister, og samarbeid foregår mellom reelt selvstendige selvstyrte nasjoner.
    Der hvert samfunn naturlig sørget for å regulere matproduksjon ( og fornybar energi) i forhold til egen befolkning.
    Der ingen plasserte seg i hjelperollen og klassifiserte andre nasjoner som hjelpetrengende. Der alle naturlig hadde et overskudd til å hjelpe andre land ved uforutsigbare naturkatastrofer. Der begrepet "overbefolkning i verden" ble sett på som det det er, noe som skal skape oppgitthet og frykt.
    Lokale problemer skal løses lokalt.
    Globalistenes ønske om sentral samling av makt, enten det er i FN eller gjennom et globalt økonomisk system er den største trusselen i dag.

    ReplyDelete

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...