Det dumskapsfulle avisbudet

Jeg og Rebecca skulle prøve å sove på barnerommet mens tante Erma var på besøk i helga, mens hun og barna lånte rommet til mamma og Sandra, og de lånte rommet vårt.

Det gikk som det måtte, avisbudet satte den slitte bilen i revers, og der røyk den nattas søvn. Prøvde vel å få sove en times tid etterpå, men gav opp og stod opp klokka fem.

Så resten av besøket til tante Erma ble vi alle sovende på bakrommet. Ganske hyggelig egentlig, men selvsagt uholdbart i det lange løp.

Det dumskapsfulle avisbudet til OA er selvsagt revnende likegyldig til den nattlige slitte gir- og diverse akslingsterroren han utsetter meg og min familie for. Leser han dette vil han tvert imot le seg skakk. Slik er dumskapsfulle mennesker. Og for en med så lav status som et avisbud er det ekstra gledelig å kunne plage sine medmennesker. Det er jo vanligvis lavstatusmennesker som velger taperstrategier.

Men også avisbud kan være snille og omtenksomme. Som avisbudet til Gjøviks Blad.

Les om det hyggelige avisbudet her.

Dumskapsfullt er kåret til årets nyord hos Permaliv. Vi er alle dumskapsfulle, i større og mindre grad. Begrepet kan kobles til taperstrategiene i handikapprinsippet, som gjerne benyttes av individer med lavere sosial rang.

Jeg er "velsignet" med et dumskapsfullt avisbud. Eller mer presist, jeg har to avisbud, et fra Oppland Arbeiderblad og et fra Gjøviks Blad. For ikke å fornærme avisbudstanden vil jeg fortelle om avisbudet fra Gjøviks Blad først, som ikke kun er et hyggelig avisbud, men av de triveligste mennesker man kan forestille seg. 

I dag hadde jeg den store glede å overvære avisbudet til Gjøviks Blad bringe rundt avisene i lommenabolaget vårt. Han kjørte forsiktig inn på den felles parkeringsplassen med en liten, stille bil, hvor han parkerte. Deretter tok han en bunke aviser under armen og gikk rundt og la avisene i postkassene. Han var meget forsiktig da han åpnet postkassene, jeg kunne knapt høre ham. Og han var vennligheten selv, han gikk smilende omkring med avisbunken, og hilste svært høflig på min kone, som ble smittet av hans gode humør.

Faktisk kan man nesten si at dette avisbudet nærmest listet seg rundt med avisene. Dette er underlig, for da jeg var i distribusjonen til Oppland Arbeiderblad for å fremlegge min sak, fikk jeg høre:

Vi kan ikke liste oss rundt med avisene heller!

Her var jeg forhåndsdømt. En plagsom oppkomling som ikke skal komme her og komme her. Det er også stygt å gjøre narr av kundene sine. For selvsagt var dette ment som en sarkasme!

Men vi snakker neppe om listing her. De morgenene jeg våkner før avisbudet kommer hører jeg ham 20 minutter før han kommer hit, på flere hundre meters avstand, selv om jeg sover på bakrommet inneklemt i ei grop i bakken mellom hekker, murer og andre hus. Men jeg våkner ikke av dette. Tidligere bodde vi i ei svært trafikkert gate i Gjøvik sentrum, heller ikke der våknet jeg av trafikken.