Skip to main content

We Need a Concerted Effort to Keep Population Down

Norway is one of the world's most heavily overpopulated countries compared to our tiny areas of arable land. With increasing numbers of wolfs it will become more difficult having domestic animals tending themselves, like pigs do in Cuba. And to be honest, people should not really live in Norway, it's too cold here!

To put our best soil under asphalt is not the smartest thing to do, like here in Vaggadalen Valley at Hadeland.

What should our descendants prefer for dinner, boiled potatoes or fried asphalt? 

The most sensible thing we can do now facing collapse of industrial civilization, is to reduce our numbers. No woman should be allowed to have more than two children, with lower taxes for one-child-women and zero tax for non-child-women.

Further immigration must be stopped! More people in Norway just means more suffering for us all.
In my view, the population of groups of humans in an area of adequate resources tends always to grow, because of nature’s plan of natural selection (so that all species including humans, have more offspring than needed to replace themselves). Humans learned over 1 million years ago how to control fire. This ability has tended to allow more offspring to live than needed to replace the parents. Unless a group makes a concerted effort to keep population down (including some combination of birth control, abortions, and killing off of infants/young adults to keep population at the desired level), it is almost impossible to keep population down.

Humans can’t get along without external energy. We need to cook our food, because of the way we have evolved. Also, human population has spread to many parts of the world where it is too cold or too dry for humans to live without supplemental energy of some sort. Some of this energy is used for purposes such as drilling wells. - Gail Tverberg
Related:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?