Skip to main content

En trist avgjørelse for Skreia

Jeg har lenge vært Skreia-entusiast, men entusiasmen for dette flotte stedet hvor man fremdeles kan fornemme en pre-moderne atmosfære, er i ferd med å ebbe ut. Nå sist med vedtaket om å realisere 39 eneboligtomter på Skreias tak øverst i Fossenfeltet (OA fredag 12. juni 2015). Drømmen om den suburbane eneboligen, framelsket av General Motors på 1930-tallet, lever fremdeles i beste velgående på Toten. Dette drømmestedet får Østre Toten Eiendomsselskap kjøpt av kommunen for skarve fem millioner, for å realisere en utdaterte skrekkvisjon av inkarnert Lockeansk filosofi.

I 2009 skrev jeg artikkelen "Økolandsbyen", som ble publisert i Oppland Arbeiderblad. I fjor skrev jeg essayet "Grendeklynga - en modell for framtida?", for arkitekturmagasinet +KOTE, hvor jeg la med et flott bilde av Skreia.

Kjære kommunestyrerepresentanter og andre involverte, er dere komplett økososialt visjonsløse og inkompetente? Dere trenger ikke løfte hodet høyere enn at dere ser over Totenåsen, til Hurdal, så finner dere en kommune med en helt annen økososial profil og grønne visjoner. For oss som ønsker å leve en økologisk livsstil finnes det ingen ting på Toten.

Hva dere burde ha gjort var å hoppe i taket av glede over at dette ca 50 dekar store området på Skreias tak, med utsyn over Mjøsa, Totenåsen og de fagre totenbygder, ikke var gått tapt til det suburbane helvete. Dere burde tenkt at her har vi en fantastisk mulighet til å skape noe nytt, en økolandsby, hvor man kan bli en del av naturen i et mellommenneskelig fellesskap.

Fem millioner er lommerusk i våre dager, og ville vært enkelt å skaffe til veie for denne eiendommen, slik at vi kunne skapt Totens første økolandsby. Kunne vi i tillegg fått med Kvernumstomta, hvor vi kunne realisert framtidsrettet småindustri basert på direkte vannkraft, ville drømmen vært komplett.

Jeg har et godt nettverk som kunne hjulpet oss. Som Michel Bauwens, stifter av P2P-Foundation, Nikos A. Salingaros, en av verdens fremste arkitekturteoretikere, Terje Bongard, Norges ledende atferdsøkolog, Piet Jensen, landets ubestridte halmbyggerkonge, for å nevne noen.

Det er så man begynner å tenke på om man orker å leve og virke i en slik visjonsløs atmosfære som råder på Toten? Kanskje tar jeg turen over Totenåsen for å høre hva de kan tilby der? Ikke det at jeg regner med å bli savnet. For mine døtre er det en annen sak. Der tror jeg dere går på et stort tap.

Området som skal ofres til det "Suburbane Helvete" ligger i området over Fossenfeltet, rett bak husene på gården i forgrunnen.

I nettopp dette området har jeg vandret rundt med min kone og drømt om hvilken flott økolandsby vi kunne skape her.

Og jeg har kjørt forbi talløse ganger med mitt blikk vendt mot nettopp dette området, med håp og drømmer.

Hvor ondt gjør det da ikke å se Ole Festad Lund, daglig leder i Østre Toten Eiendomsselskap AS, glise fra øre til øre over hele forsida til Oppland Arbeiderblad, fordi han gleder seg over å kunne knuse mine drømmer med suburbane eneboliger.

Suburbia er i sannhet en forsmak på Helvete, da Helvete i sin essens er å bryte alle forbindelser, hvor det ultimate bruddet er til Gud.

Derfor er det Djevelens krone disse politikerne ønsker å krone Skreia med.

Les min KV-artikkel:

SKREIA ER TAPT I MITT HJERTE

Se større foto her.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.