Skip to main content

IGD og energi

Noe jeg hadde håpet kunne kommet ut av MEDOSS var hvor lite energi vi kunne drive IGD (InnGruppe-Demokratiet) på? IGD alene kunne selvsagt ikke reddet oss, vi ville også måtte kvittet oss med energisluk slik som den suburbane livsstilen vår. Men IGD krever også representanter, som krever ledige hender, som krever reising, som krever energi.

Noen hint kan vi kanskje få i denne lille kommentaren av Tverberg:
In small groups, there is usually one leader in charge, who might be a medicine man or other leader. I am not sure whether his role would be specifically as a dictator, but it is doubtful that he would be chosen by ballot.

There are a huge number of leaders historically who have been kings or some equivalent type of leader. These certainly were not chosen by ballot.

The type of government we have today requires a whole lot of energy to operate–representatives who have free time so that they can travel to the state or federal office building, where they meet. This requires that farming be sufficiently mechanized so that not everyone needs to be involved in farming. It also requires that roads and transport be available.

The widespread use of representative governments has been permitted by the use of fossil fuels. Admittedly some used them earlier (including the US), but it is a difficult system to maintain. That is why systems which are cheaper, in terms of energy use have been used in the past. Kings and queens and similar rulers have been common around the world.

It seems to me that as we lose energy, we are likely to lose centralized governing structures. In other words, the European Union is likely to disappear, somewhat analogously to the Soviet Union falling into its constituent pieces. We don’t know whether the United States will stay together, simply because smaller pieces are easier to govern when there are fewer energy resources. The smaller units, whatever they may be, may very well be ruled by a non-elected leader. - Gail Tverberg
Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?