Skip to main content

Hender, penger og verdier

Av Terje Bongard (NINA) og Eivin Røskaft (NTNU). Opprinnelig publisert i Adresseavisen tirsdag 3. mai 2011. Finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen svarte på innlegget, tilsvaret fra Bongard og Røskaft kan lastes ned her.

I 2050 vil det være ni milliarder mennesker på jorda. Den største økningen vil komme i u-landene i Asia og Afrika, ifølge FN. Foto: archer10

Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte verdiene. Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke. Markedsøkonomien er basert på en medfødt positiv følelse, «pengefølelsen», opprinnelig arvet fra lenge før det fantes attraktive byttemidler, da slaktet i treet og veden til vinteren ga overlevelse. Problemet er at menneskelige verdifølelser har kort tidshorisont. Verden har fram til nå i praksis vært uendelig, og vi har derfor ikke arvet bremser som tar opp i seg globale størrelser og grenser. Verdensveggene er kommet svært nær. FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Jorda er allerede full av folk. I 2050 er det minst 9 milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Det er dessverre ingen løsning å flytte en håndfull eller et titalls millioner mennesker til Norge, det vil knapt merkes på verdens lidelser og fattigdom. Det norske samfunnet vil imidlertid dermed bli en del av lidelsen. Alle «hendene» skal ha mat, hus, klær og fyring om vinteren. Det kan ikke fyres med utgåtte pengedata. Adressas leder henspeiler på at «hendene» vil gi økt kapital, det som av hele det politiske og økonomiske systemet oppfattes som «verdiskaping», men som i virkeligheten er det stikk motsatte. To eksempler:
"Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke."
– Oppdrettsnæringen produserer mindre mat enn det som tilføres. I tillegg brukes store mengder drivstoff til fôrfiske og transport. Netto bruker oppdrettsnæringa mer ekte verdier, ressurser, enn det som kommer ut. Fordi det produseres kapital, som føles som ekte verdier, slipper næringen unna selv om havet tømmes og økosystemer kan endres for all framtid.

– Norge vil på få tiår ha tømt oljereserven og omdannet den til pengedata. Oljeformuer og aksjer vil imidlertid forsvinne over natten hvis mat og ressurser blir sjeldent. Da mister 3000 milliarder symbolkroner bytteverdi og styringsevne over arbeidskraft. Hvis strømmen til datamaskinene som pengene er lagret på må brukes til livsnødvendig matproduksjon, helse eller transport, kan noen finne på å trekke ut støpselet og avvikle pengeserveren. Dette kalles i dag for resesjoner: Med stadig kortere mellomrom blir verdens børsmarkeder «nervøse», og pengene blir rett og slett borte. Likevel sitter vi altså i følelsesfella: «Vi kan leve av Pensjonsfondet til evig tid», sa finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen på TV før jul. Han innser kanskje ikke alvoret før julemiddagen hans i 2040 blir en harddisk med pengedata fra en skrotet børsserver?

Det norske samfunnet, forskning, EU og internasjonal kapital gjør sitt ytterste for å omsette klodens ressurser til symbolet penger. All kapital, også Pensjonsfondet, investeres videre i produksjon som bidrar til at forbruket av natur og ressurser øker over hele jorda. Lønnsomhet bygger jo nettopp på forbruk av ressurser, i form av olje, metaller, transport, matproduksjon eller andre varer eller tjenester. Pensjonsfondet bruker derfor opp ekte ressurser som både er pensjonistenes og deres barnebarns mat, hus og klær. Verken gull, kunst eller kapital kan spises eller bos i. Pensjonsfondet bør derfor omdøpes til Pyramidespillfondet.

Ressursene som trengs til framtidas mat, hus og klær må lagres, resirkuleres og forvaltes slik at de vil være tilgjengelig i framtida. Satsingene på «grønn teknologi» er minimale og overfokuserte. En arbeidsplass i dag innebærer i praksis en fare for etterkommerne, i stedet for å bygge trygghet for framtida.

Å prissette framtidas ressurser forsøkes nå (Millennium Ecosystem Assessment og The Economics of Ecosystems and Biodiversity, som NINA er med i). Hvor mye er imidlertid havenes økosystemer verdt om 200 år i dagens euro? Et umulig regnestykke. Hvordan skal en regulere den uregulerte, internasjonale kapitalen etter prisen på trygg framtid? Island opplevde hvordan «milliardene» som forsvant i spekulasjon i de islandske bankene var verdiløse. Fisken i havet rundt øya vil alltid ha verdi og gjenskape seg selv fra år til år om den forvaltes med lengre tidshorisont enn neste kvartalsregnskap. Islands fiskeressurser er faktisk mer verdt enn alle verdens bankkonti til sammen.

Det finnes en logisk sammenheng. Vi har utgitt en populærvitenskapelig bok, «Det biologiske mennesket», som beskriver oss mennesker, og hvorfor denne galskapen kan gå sin gang. Helheten i menneskehistorien innebærer faktisk en mulighet til å skissere bærekraftige, politiske løsninger for store samfunn. Forståelse av at penger ikke er lagrede ressurser er første forutsetning for å åpne mulighetene for stabile løsninger omkring demokrati, produksjon og bærekraft.

Relatert


Klima og det grønne hysteriet

Massemigrasjonen er en villet politikk

Om pengar (2) – Hur de skapas idag?

Grønn, gul og rød oppdrett

Comments

  1. Nå leker vi globalister og skal "løse" alle problemer globalt.
    Det vi gjør er å lage utfordringene så store at vi gir opp, eller gir all makt til noen få. En farlig utvikling.
    Bedre er det om vi blir nasjonalister, og samarbeid foregår mellom reelt selvstendige selvstyrte nasjoner.
    Der hvert samfunn naturlig sørget for å regulere matproduksjon ( og fornybar energi) i forhold til egen befolkning.
    Der ingen plasserte seg i hjelperollen og klassifiserte andre nasjoner som hjelpetrengende. Der alle naturlig hadde et overskudd til å hjelpe andre land ved uforutsigbare naturkatastrofer. Der begrepet "overbefolkning i verden" ble sett på som det det er, noe som skal skape oppgitthet og frykt.
    Lokale problemer skal løses lokalt.
    Globalistenes ønske om sentral samling av makt, enten det er i FN eller gjennom et globalt økonomisk system er den største trusselen i dag.

    ReplyDelete
  2. Hei!

    Jeg er enig, men heller enn begrepet nasjonalister foretrekker jeg termen multipolarisme:

    http://www.kulturverk.com/2013/02/04/revolt-mot-den-postmoderne-verden-alexander-dugin/

    Det er så mye negativt knyttet til begrepet nasjonalisme, og multipolaritet inbefatter også så mye mer.

    ReplyDelete
  3. "Det er så mye negativt knyttet til begrepet nasjonalisme"

    Og kanskje det er disse samme som har løyet dette negative: "eller gir all makt til noen få. En farlig utvikling."


    Hva gjør vi når samme gruppen demoniserer, lyver og slår ned all åpenhet og diskusjon om multipolarisme?

    ReplyDelete
  4. La oss håpe vi slår dem før de kommer så langt, Ola.

    ReplyDelete
  5. Det skal bli morsomt den dagen Torgeir Micaelsen må spise en skrotet pengeserver til julemiddagen sin 😉

    “«Vi kan leve av Pensjonsfondet til evig tid», sa finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen på TV før jul. Han innser kanskje ikke alvoret før julemiddagen hans i 2040 blir en harddisk med pengedata fra en skrotet børsserver?” – Terje Bongard

    La det være helt klart, Norge har ikke 1 billion dollar i pengereserver, men i pengeserver. Den dagen man drar ut støpslet til denne pengeserveren fordi man trenger strømmen til å dyrke mat, vil vi kanskje innse at vi levde i en illusjon?

    https://steigan.no/2017/10/03/olja-och-ekonomi-milstolpar-i-norge-och-usa/

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?