Bongards selveier-meritokrati

Tenk om Norge istedenfor kunne donere 9,7 milliarder til demokratiske forandringer i Norge! Faktisk trenger ikke Terje Bongard mer enn litt i overkant av 50 millioner for å utrede sin selveierdemokrati-modell, som er så meget bedre enn Høyres. I tillegg er Bongard en langt hyggeligere fyr enn Soros.

I praksis fungerer lommedemokratiet, også kalt anarkoparlamentarisme, som et meritokrati. Dette fordi i inngruppa blir ikke representantene til det parlamentariske system valgt fram etter popularitet i et overfladisk massesamfunn, men etter intelligens, kompetanse og ytelse. Det er disse egenskapene som gir status i inngruppa, hvor man blir sett, og det er de med høyest grad av gode egenskaper som sendes videre oppover i hierarkiet. Ei passe stor inngruppe vil avsløre karakteravvik og unnasluntrere, om dette er ikke Bongard, vår fremste humanetolog, i tvil.

Fra Wikipedia:

"Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Kan i praksis minne om andre styreformer som demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati."

RID-modellen vil således dyrke fram et samfunn fundamentert på etos, da de beste egenskapene i menneskenaturen trives best i inngruppa.

Fra Wikipedia:

"Etos er et menneskes moralske karakter eller en kulturs særpreg. Ordet kommer fra gresk ethos og brukes ofte filosofisk i betydningen sedvane eller moralsk holdning. Det greske ordet etikk (fra ethikos) har samme opphav som etos og betyr «sedelig» eller «læren om det å vise moral»."

Bongard, Norges fremste tenker, skriver:

”Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.”  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

Norges politiske form for demokrati, med utgangspunkt i formelen kapitalisme + vekst = demokrati, tilhører en forgangen tid og er ikke verdt å eksportere. Ønsker vi å vise veg som en foragangsnasjon satser vi skattepengene på Bongard, ikke Soros!

I selveiermeritokratiet forenes demokratiet, parlamentarismen, kommunismen, meritokratiet, anarkismen, økonomien og selveierdemokratiet i en høyere enhet, inngruppa! - Øyvind Holmstad

I Bongards selveierdemokrati sendes kun de personene som viser høyest grad av etos oppover i RID-hierarkiet, slik at vi i praksis oppnår et meritokrati.