Skip to main content

Hvorfor bygger vi ikke tusenvis av velfungerende lommetun?

Ja, her er noe som ser bedre ut, men husene ligger feil veg:

- Planar om klyngetun i Hjørungavåg

Skal man kunne flette husene med en åpen og en lukket side, slik at man ikke ser inn i hverandres vinduer, må husene ligge på tvers av tunet. Dette er også nødvendig for å fortsette graderingen av det private og offentlige innover i huset. Det mest offentlige rommet, kjøkkenet, skal vende ut mot tunverandaen og tunet, mens de mer private rom ligger lenger bakover i huset.

Ross Chapin legger aldri husene langsetter tunet, alltid på tvers, og ved den ene enden av tunet, fortrinnsvis vendt mot sør, skal felleshuset ligge.

Design-nøklene for velfungerende tunfellesskap er her: http://pocket-neighborhoods.net/designpatterns.html

I lommenabolagsboka er de enda bredere omtalt, i tillegg til at jeg har oversatt dem tidligere for KV.

Design-nøklene må følges, hvis ikke mistrives folk og trekker seg sveket tilbake i eneboligen. Å følge dem er ikke vanskelig. Så hvorfor vi ikke bygger tusenvis av velfungerende lommetun, er hinsides min fatteevne?

Hvorfor vi ikke bygger tusenvis av velfungerende lommetun, er hinsides min fatteevne!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.