Skip to main content

Rusletur ved Kraby på Toten

The images are from Kraby at Østre Toten, Norway. We walked along the former railroad tracks of Skreiabanen.

Da vi kjørte forbi Kraby stasjon i dag og været var så fint, bråbestemte vi oss for å ta en rusletur etter gamle Skreiabanen.

-Flickr.

Ved Slagsvold er det like velholdt og ryddig som alltid.

-Flickr.

En annen totengård jeg ikke kjenner navnet på.

-Flickr.

Tro hvem som bodde her?

-Flickr.

Trist å se hvor mye småpotet og ikke minst kjempepotet, som denne, som lå igjen etter potethøsten. De er vel utenom EU-standarden og derfor ulovlige å selge, på samme vis som med bøyde agurker. Bare for jordet hvor denne poteten lå kunne man nok dekket behovet til minst 1000 familier, og du verden hvor mange middager man kunne fått med bakt potet. En vannvittig sløsing i en verden hvor millioner sulter!

-Flickr.

Framtida for bonden blir stadig våtere. Kanskje de bør snu vanningsanlegget og istedenfor begynne å pumpe vann fra jordene ned i Mjøsa?

-Flickr.

Så var kornet i hus i år også. Men etter alt regnet i september ble det neppe prima kvalitet.

-Flickr.

Mot Lensbygda.

-Flickr.

Hjem igjen og lett på foten ;-)

-Flickr

Et siste blikk mot Øverskreien og Totenåsen, hvor jeg vokste opp. Takk fordi du fulgte oss på turen!


See the images at Holmstad Gallery here.

See the images at WordPress here.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…