Skip to main content

Vi trenger et godt og velfungerende atferdsøkologisk samfunn

Kommentar.
"«Det går et skille her i verden», het det i «Et rødt flagg» – en signalsang i det fantastiske teaterstykket «Pendlere» fra ’70-tallet. Det skillet går mellom arbeid og kapital. Det er dette skillet dagens Ap-leder ikke verken kan, vil, eller evner å fronte. Ikke fordi han har arva noen millioner, men fordi politikken han står for ensidig går i retning av å tilsløre dette forholdet."
Skillet mellom arbeid og kapital må bort, dette gjør vi best med Bongards selveierdemokrati. Det er her den store forskjellen på Bongards og Høyres selveierdemokrati ligger. Flerpartisystemet, en relikvie fra den katolske kirke, må vekk. Videre må vi erstatte vårt politiske demokrati med et økonomisk et. Begge deler oppfylles i Bongards selveierdemokrati, samtidig som vi tar kontroll på oss selv gjennom en basis-organisering av demokratiet i produksjons-celler på inngruppe-nivå. Denne grunnstrukturen av arbeidere, som bærer samfunnet, er anarkistisk, ved at de er selvorganiserende. De sender hver sin representant oppover i det parlamentariske systemet, herav begrepet anarkoparlamentarisme.

Den gamle formelen kapitalisme+vekst=demokrati funker ikke lenger. Politikerne kan ikke holde på med å love gull og grønne skoger og ikke tenke lenger enn neste gjenvalg, under en imploderende kapitalisme. Vi må ta kontroll på dette selv, i et demokrati hvor vi kan tenke langsiktig og kontrollere menneskenaturen gjennom inngruppa.

Det er sivilisasjonen som står på spill, og skal den overleve trengs en kraftig omorganisering av samfunnet med utgangspunkt i det vi nå vet om menneskets atferdsbiologi. For å få et bærekraftig samfunn må vår biologi underordnes en atferdsøkologi som får fram det beste i oss. Vi trenger et godt og velfungerende atferdsøkologisk samfunn, hvor det beste i menneskenaturen kan blomstre!

Kommentar 2.

Hva vi trenger for å møte en imploderende kapitalisme, økologiske kriser og klimaendringer, er ikke et økologisk samfunn, men et atferdsøkologisk samfunn. Dette må bygges inn i alle deler av samfunnslivet, i demokratiet, økonomien, boligpolitikken, undervisningen etc. Barn må lære atferdsbiologi fra første klasse. Vi må bygge bomiljøer som bygger opp under velfungerende inngrupper, hvor man oppnår status gjennom å være raus, og ikke å være prangende. Videre må økonomien struktureres slik at hybrismonstrene ikke får herje fritt, men underlegges inngruppekontroll. Borgerlønn er selvsagt, men istedenfor at dette er en "minstelønn" blir den en demokratisk bestemt kakebit fra fellesøkonomien, med utgangspunkt i økosystemtjenestene.

Inngruppene vil fyre oppunder kreativiteten. Penger og egeninteresser er ikke den sterkeste drivkraften for innovasjon, men ANERKJENNELSE FRA INNGRUPPA. Videre vil et fullendt demokrati hvor enhver stemme teller likt, medvirke til at mennesker aksepterer en fallende levestandard. Vi må forbruke MYE mindre, men dette vil ikke aksepteres med mindre det blir likt for ALLE på en gang. Vi kan ikke ha hauker og duer flyvende om hverandre, inngruppe-strategiene vil være de eneste tilgjengelige innenfor et atferdsøkologisk samfunn. Med den kunnskapen vi har nå er det ikke lenger noe hokus-pokus å legge til rette for strategivalg basert på inngruppe-kreftene i handikapprinsippet, for nær sagt alle områder i samfunnslivet.

Kommentar 3.

Jeg håper dette kan endre seg når Mot Dag AS blir Nordens største mediaselskap. For det er nok først og fremst informasjonskampen som her må vinnes, og da nytter det ikke å være nest størst. Vi må bli størst! Større enn NRK, SVT, DR, TV2 - 3 og 4. Skandinavia var for verden en sosialdemokratisk utopi med det svenske "folkhemmet" i spissen. Med Mot Dag AS kan vi ta skrittet videre inn i en ny, postkapitalistisk epoke, hvor Terje Bongard blir samlende maskot for et nytt Norden, hvor Bongards selveierdemokrati råder grunnen, og Mot Dag AS er det foretrukne massemedium.

De fleste av mine artikler og kommentarer om Bongards selveierdemokrati finnes her.

Jeg innser nå at tiden er moden for å foredle dem i artikkelformat for Mot Dag AS, med bokprosjekt som endelig mål. Er det noen som ønsker å være sponsor for dette arbeidet, er jeg svært takknemlig!

Kontakt meg på permaliv at yahoo dot com eller tlf. 48023242.


I et atferdsøkologisk samfunn opererer vi innenfor evolusjonens femte lag.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.