Skip to main content

Våre vikarierende motiver

Trond Andresen:
Denne sida er forankra i evolusjonspsykologi. En innsikt som følger av dette feltet, er at vi mennesker har mange vikarierende motiver, som vi ikke vil snakke om, og hvor vi blir meget fornærma når andre antyder slikt om oss sjøl. Jeg forsøker å problematisere dette når det gjelder #metoo-bølgen.

Det gode framtidssamfunn kan bare bli mulig når en tilstrekkelig andel av befolkninga åpent (og avslappa) agerer ut fra erkjennelsen om at vi alle har vikarierende motiver, og at det er uproblematisk at man snakker tydelig om dette. Det innebærer også at man aksepterer at andre i en samtale eller på f.eks. et styremøte(!) spekulerer om dine egne vikarierende motiver.
Meg:
Avslappet? Er det mulig? Mennesker hater jo å bli sett i kortene 🙂🙂🙂
Trond Andresen:
Precisely. Derfor vil dette ta lang tid.
Meg:
Personlig kjører jeg gammel SAAB og forteller at jeg gjør dette for miljøet. Men mest er det fordi jeg ønsker å reindyrke mitt image som en motstrøms asket som motstår forbrukspresset, pluss kanskje litt gjerrighet. Dette sier jeg selvsagt ikke offentlig, kun på denne typen lukkede forum. Hadde jeg ikke lest boka til Bongard ville jeg ikke forstått mine vikarierende motiver, og trodd at jeg selv handlet som jeg gjør ut fra hensyn til miljøet. Men det er altså kun strategi for å stikke meg ut og slik oppnå attraktivitet. Se, jeg har råd, men klarer allikevel å motstå forbrukspresset og reklamen. Denne karen er noe å satse på! (Ps! Vanligvis er det akademikere som velger asket-strategien, jeg er et unntak. Som denne fyren her, superintellektuell superasket.) 
Jeg kjører rundt i min gamle SAAB med svært vikarierende motiver.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…