Kapitalismens mange hamskifter

Et godt eksempel er hvordan General Motors ved Edvard Bernays tok til seg Bauhaus-skolen og modernismen som den nye arkitektur ved verdensutstillingen i New York i 1939.

Bauhaus-skolen og de tidlige modernistene bestod stort sett av kommunistiske jøder, mens modernismen i dag er finanskapitalens arkitektur, jamfør Bjørvika. Mens kommunisten Steigan forsvarer tradisjonell, borgerlig arkitektur. Så det meste har blitt snudd på hodet.

Kapitalismen er lik kamelonen, den skifter farge med omgivelsene. Så lenge den kan profittere og produsere mer kapital, er den fornøyd. Hvilken ham den tar er likegyldig.

Tragedien med kommunisme 4.0, statssosialismen, var at man så staten som fellesskapet. Fellesskapet er allmenningene og allmenningheten, staten skal kun være en underdanig tjener som hjelper allmenningheten til å organisere sine egne liv slik de ønsker det. Aller best er det hvis staten oppløses i allmenningheten og forsvinner.

Imidlertid må vi ta demokratisk kontroll over økonomien, da det er produksjonen av varer og tjenester som truer eksistensen vår. Slik sett representerer ikke alle disse nye konstellasjonene noe nytt håp, da de er nye utgaver av kapitalismen, i fornyet ham. Udyret er det samme.

Vi i Europa bør heller se til Tolfa enn til Beijing og Shanghai. Det er der vår framtid ligger!

Kanskje reiser jeg selv ned for å hjelpe Steigan til å gjøre Tolfa til et nytt kraftsentrum for Europas allmenninger? En av mine ideer er å etablere “The Permaculture Research Institute of Europe” i Tolfa. Men enda må en del brikker først falle på plass.

Finanskapitalens arkitektur var opprinnelig kommunistisk. Tenk at Norge har falt så dypt at vi lar finanskapitalens arkitektur danne bakteppet hos vår største nyhetsformidler, NRK.

Original kommentar her.