Kollektivisme er redningen

I dag gikk det plutselig opp for meg at grunnen til at jeg ble kastet ut av min bedrift var fordi jeg er kollektivist. Jeg stod beinhardt på det faktum at jeg ikke ønsket å drive bedriften alene, men enten sammen med daværende aksjonærer, eller som del av en helt ny konstellasjon. Jeg innser nå at de andre aksjonærene anser kollektivisme som en absurditet, dette på tross av at 10 % av verdens arbeidsstyrke arbeider i cooperativer, og at de derfor ikke tok meg på alvor. Imidlertid er jeg hundre prosent sikker på at de tok hundre prosent feil, og får jeg mulighet håper jeg engang å få den tilbake sammen med likesinnede.

Jeg savner bedriften min noe helt vannvittig hver eneste dag, og kjenner på at jeg bærer på et stort indre hulrom. Dette tror jeg ikke noen av de andre aksjonærene ville gjort, derfor var det så trist at jeg måtte gå, og å vite at jeg måtte gå grunnet min kollektivistiske legning gjør det hele enda mer smertefullt. Kollektivister har det veldig vanskelig i vårt samfunn, vi blir diskriminert og holdt nede på alle områder, og møter i det hele tatt liten forståelse.

På den annen side kan mine erfaringer som kollektivist i møte med en nådeløs individualisme, være en inspirasjon for videre arbeid. Fordi individualismen og utgruppe-konkurransen i kapitalismen ødelegger absolutt alt for alt og alle.

"Hele det kapitalistiske systemet er absurd teater og produserer greske tragedier på løpende bånd." – Ø.H.

Hva jeg må innse er at individualistene er mine motstandere, og at de ikke skyr noen midler for å bryte ned oss kollektivister. Alle bygdedyr er individualister, og de har et vilt og frådende hat til kollektivismen, som de tar ut på kollektivistene. Jeg blir stadig oftere angrepet av bygdedyr, de ligger og lurer rundt hver en sving, og hopper på deg brått og uventet. Mange mennesker man trodde var hyggelige og fornuftige, åpenbarer seg plutselig som rasende og frådende bygdedyr. Dette er absolutt, totalt riv ruskende gale skapninger!

Du har møtt de verste jantelovstrategiene her, Øyvind: Husk at du ikke må gi disse noen stemme, akkurat som vi ikke må bruke navnet på Utøyamorderen eller andre som søker Herostratisk berømmelse… gi f… i dem, sett dem bare anonymt i sammenheng med taperstrategien til Herostrat. - Terje Bongard

Imidlertid mister bygdedyrene, hybrismonstrene og den mørke triadens personligheter sin makt i inngruppa. Innenfor et kapitalistisk utgruppe-samfunn eller massesamfunn kan de gjøre som de vil, mens inngruppa disiplinerer dem og tar fra dem makten. Her blir de satt på plass!

Terje Bongards selveier-meritokrati er kollektivistenes himmelrik på jord, samtidig som det er eneste mulighet til å redde vår sivilisasjon. Vi kollektivister må derfor lære oss å angripe individualistene og bygdedyrene med samme raseri, utholdenhet og intensitet som de angriper oss. Dessuten bør vi ikke menge oss med dem, fordi de er rett og slett ikke hyggelige skapninger. Kollektivister er hyggelige og generøse mennesker som lever for å gjøre livene best mulig for sine medmennesker, men forvent ikke det samme av en utgruppe-strateg!

Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.  – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

Ethvert menneske som ikke arbeider for Terje Bongards selveierdemokrati forspiller sitt liv. Kanskje klarer vi ikke å avvikle massesamfunnet før det er for seint, men vier du ditt liv til Bongards sak kan du i det minste dø med god samvittighet. De som angriper meg er således dobbelt onde, da de ikke kun forspiller sitt liv ved å ikke arbeide for det gode, men de angriper også de som arbeider for godskapen. Dette blir en dobbelt synd for hvis det ikke finnes noen tilgivelse!

Individualistenes og bygdedyrenes bibel. Et vrengebilde av Bongards bok, lik satanistenes bibel. 

Sannheten om verden og mennesket. Gid ethvert menneske som ikke har lest Bongards bok kunne holde kjeft. Da ville verden blitt et langt bedre sted på et øyeblikk.