Skip to main content

Big Shities: Do you prefer to die fast or less fast?

First you have to answer the question: How rapidly do you want to die?  As to the end result, it really doesn't matter which Big Shitty you live in— once services cease to function your life expectancy is about one week.

A few well placed bombs in the water pumping stations that support LA and you will die of thirst unless your private militia rapidly occupies and holds a supermarket with lots of bottled water and Gatorade.  Now dying of thirst is not pleasant, but at least it is fairly rapid. If you try to flee in the Beemer using your one remaining tank of gas, where are you going to go?  Bakersfield or the Mojave Desert?  Garden oaises both of them.

If you put the Big Apple at the head of your Shitty list, you'd better hope that the Final Blackout doesn't happen in the middle of the winter.  As a New Yacker it is unlikely that you will own a car.  Or if you did it has already been stripped to the bare chassis and the remnant turned into public housing, and you've no possibility of fleeing to the countryside on the dead public transport system.  Unless of course you have more guns than anybody else and no hesitancy to use them.  Oh well, dying from a bullet is much quicker than dying of thirst.

Consider your situation had you chosen an honarable profession like becoming a dope grower in Mendecino county California instead of getting an MBA from MIT and prostituting yourself on Wall Street.  You'd have a big vegetable garden out behind the house and a nice trout pond in the lower 40.  In the hills behind your farm you'd have miles of underground gravity fed irrigation instaled. Your product will always be in demand, far more useful as trade goods for the other things you need, like bullets for the deer rifle, than all the worthless paper bills with dead presidents pictures on them that you could have accumulated if you'd gotten your MBA. - Crazy Horse
The Big Shitty of Oslo

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?