Skip to main content

Lommedemokratiet kan fornye parlamentarismen

Publisert hos OA torsdag 13. august 2015.

I går kveld var tre politiske representanter på døra for å gi informasjon om Høyre, og jeg må uttrykke respekt for at det fremdeles finnes mennesker som bedriver politisk grasrotarbeid. Derfor tok vi høflig imot valgkampmaterialet og en høyrekjærlighet, som veslejenta skal få som lørdagsgodt. Hun var nok enda mer imponert enn meg over at det kommer mennesker seint på kvelden for å gi henne kjærlighet på pinne.

Selv kommer jeg neppe til å stemme i år, med mindre det skulle finnes et parti som aktivt ønsker å nedkjempe den modernistiske UFO-strukturen noen ønsker å lande på Hovdetoppen. Dette fordi jeg mener dagens parlamentarisme mer og mer ligner et skuebrød, og ikke er skikket til å ta oss gjennom de økologiske og økonomiske krisene som venter oss.

Derfor trenger vi en fornyet parlamentarisme fundamentert i arbeidet. Øverskreiingen og økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng argumenterte for at arbeidet er livets kjerne, derfor bør også demokratiet ha sin rot i arbeidet. Atferdsøkologen Terje Bongard har utarbeidet nettopp en slik form for parlamentarisme!

Denne parlamentariske revitaliseringsmodellen har jeg i et nylig essay hos Kulturverk gitt den folkelige betegnelsen lommedemokratiet. Dessverre ble essayet for langt for OAs redaksjon, så jeg vil oppfordre til å gå inn på kulturverk.com for å lese det der.

Økofilosofen Nils Faarlund fra Skreia gav meg følgende tilbakemelding: "Mange takk for en opplysende og velargumentert artikkel!"

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?