Kjære furu, det ble så tomt etter deg! Du ble nok et offer for de lavsensitives meningsløse vold mot skaperverket. Likesom den mektige sembrafurua utenfor COOP på Lena. Kun noen pistrete rotrester er alt som er tilbake av ditt mektige åsyn. Som høysensitiv mann minnes jeg deg med ære og respekt. Wikimedia. |
Med en gang vi ankom Åsanden badestrand i Hurdal dette året været kona at noe var galt. Det var så tomt. Så ser vi noen pistrete rotrester som stikker opp av sanda, og vi forstår hva som er feil. De har brutalt og nådeløst hogget ned den mektige, svalende furua ute på stranda.
Denne furua gav:
- Svalende skygge for de som ikke liker å svi av seg huden eller dø av føflekkreft
- Et sterkt senter og et fokuspunkt for stranda
- Anti-anti-gravitasjonsangst for sinnets ro og sjelens fred
- En savannefølelse, da menneskesinnet kjenner seg mest hjemme i omgivelser med en fraktal fordelingsstruktur omkring D 1,4
Alt dette langt utenfor de lavsensitives begrepsevner, da de mangler grå hjernemasse og evnen til abstrakt tenkning, og derfor evnen til å identifisere seg med omgivelsene.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.