Skip to main content

Deflasjonskollaps eller deflasjonær(t) kollaps

Jeg og Eivind Berge er de eneste her i landet som mener det er sannsynlig at vi er inne i et deflasjonskollaps. Det ser heller ikke ut til at det finnes andre som forstår hva et ekte deflasjonært kollaps er. Ønsker du å lære mer er bloggen til Gail Tverberg stedet.
Jeg har også lurt på hvorfor det er ingen som ser ut til å vite hva deflasjonskollaps er her i landet. Det kan jo hende man heller ville kalt det "deflasjonær(t) kollaps," men det gir kun ett treff:

http://www.dn.no/nyheter/2011/07/02/tror-toppen-er-nadd-i-aksjemarkedet

"Faber mener at det eneste som kan lede til en nedsmeltning i aksjemarkedene, er et deflasjonært kollaps, en minking av pengemengden."

Der er de inne på riktig betydning, men ikke på langt nær så dramatisk som det Gail snakker om. Mediene bruker jo ordet "kollaps" om enhver liten nedgang, så det er ikke så rart. Jeg må bare konkludere med at INGEN andre enn oss i Norge ser for seg en deflasjonær kollaps som vil bety slutten for hele den industrielle sivilisasjonen.

"Diminishing returns," eller minkende profittrater, ser ut til å være nesten like lite kjent i Norge. Jeg kan aldri huske å ha sett det i avisene, og jeg tviler på at Saltvedt forstår det. Hun tror jo ting bare blir bedre og bedre og at teknologien vil løse alle problemer.

Jeg er helt enig med din analyse. Det kan ikke være overproduksjon som fører til nedgang i så mange råvarepriser, og lave priser har ikke stimulert økonomien som forventet heller. Alt tyder på at vi er inne i et deflasjonskollaps. - Eivind Berge
Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!