Skip to main content

Skal det være noe poeng med fornybar energi trenger vi et helt nytt system

Kommentar her.
Jeg vil gjerne sitere punkt 10 i andre halvdel av Gail Tverbergs siste essay, denne delen har tittelen "Where Did Modeling of Energy and the Economy Go Wrong?"
"If we are headed for a near term sharp break in the economy, there is no point in trying to add man-made renewables to the electric grid. The whole point of adding man-made renewables is to try to keep what we have today longer. But if the system is collapsing, the whole plan is futile. We end up extracting more coal and oil today, in order to add wind or solar PV to what will soon become a useless grid electric system. The grid system will not last long, because we cannot pay workers and we cannot maintain the grid without a financial system. So if we add man-made renewables, most of what we get is their short-term disadvantages, with few of their hoped-for long-term advantages."
http://ourfiniteworld.com/2015...

Tittelen på essayet jeg kommenterer til er derfor et narrespill i dobbelt forstand. Poenget med å tilføre fornybar energi er å videreføre vårt nåværende kapitalistiske system. Ironien er at dette forsøket istedenfor vil tvinge hele systemet i kne raskere enn hva som ellers ville vært scenarioet, gjennom en deflasjonær kollaps.

Skal det være noe poeng med fornybar energi trenger vi et helt nytt system.
"What we really need is a whole new system, and for that, we would have to start over (or very close to start over–because we now know more than we did years ago). Theoretically, we could do what was done, say, 500 years ago, but it would be very difficult to transition. Our buildings we have today are designed for electricity, for example, with elevators and water pumped to the top. We need transportation, and horses wouldn’t work. There aren’t enough horses, and they would make too much of a mess.

We also have way too many people, now. Probably at least 10 times too many, or even more than that. Resources are more depleted now than they were 500 years ago.
If we didn’t have way too much population, degrowth would be a whole lot easier." - Gail Tverberg, kommentar: http://ourfiniteworld.com/2015...
Hadde ikke Norges forskningsråd avvist Terje Bongards MEDOSS i 2014, ville vi nå vært på god veg til å utvikle dette systemet: http://blog.p2pfoundation.net/...

Istedenfor er vi på god veg inn i et deflasjonskollaps som vil utradere de finansielle systemer, og med dette alle industrielle energisystemer!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?