Skip to main content

Unnlatelsesmobbing

Begrepet unnlatelsessynd er velkjent, men unnlatelsesmobbing virker som å være et ukjent begrep, da det fikk 0 resultat etter et søk på internettet.

Unnlatelsessynd er å unnlate å gjøre noe bra ingen vet om, eller som vi håper at ingen noensinne skal få vite at vi unnlot å gjøre. Unnlatelsesmobbing er å unngå å gjøre noe bra fordi man mener den andre personen har feil virkelighetsoppfatning.

Unnlatelsesmobbing utføres stort sett av lavsensitive og rammer de høysensitive. Høysensitive personer (HS-person) reagerer 3-5 ganger sterkere på stimuli og opplevelser enn andre. Derfor forstår ofte ikke de lavsensitive at de bedriver unnlatelsesmobbing, tvert imot kan de mene at de ved å aktivt overstimulere en HS-person gjør en god gjerning, ved å konformisere denne merkelige personen til å bli en "god" samfunnsborger.

Et godt eksempel er den forrige leiligheta vi bodde i på Bassengvegen 6 i Gjøvik, hvor ei kvinne som var utdannet barnearbeider unnlot å la være å sitte oppe om natta med sine venner og røyke til 3-4-tida om morgenen, selv om vi gjorde henne oppmerksom på at vi fikk leiligheta vår full av røyk og hadde ei nyfødt datter.


Her var det tobakksrøyk, men det kunne like gjerne vært lysforurensning, støyforurensning, stråling eller estetisk forurensning.

Slik er det altfor ofte å være høysensitiv, vi ber våre medmennesker på våre knær om å være medspillere, men de reagerer med å bli motspillere, fordi høysensitivitet ikke er et akseptert personlighetstrekk i samfunnet. For de lavsensitive blir dette personlighetskræsjet lett match, de reagerer jo selv ikke på overstimuli og har samfunnets aksept og støtte, og kan derfor knekke denne merkelige HS-personen som en fyrstikk uten at det får noen som helst konsekvenser. Tvert imot mottar de ofte en stilltiende applaus fra "gode" samfunnsborgere!

Les også min artikkel om dumskapsfullhet.

UNNLATELSESMOBB
UNNLATELSESMOBBER
UNNLATELSESMOBBING

Comments

  1. "Det er nok mange som opplever ulike aspekter av dette, og mye skyldes nok manglende forståelse for at om noe ikke sjenerer oss, så kan det ikke sjenere andre heller, de er bare vanskelige med vilje...
    Vennlig hilsen
    Foreningen for høysensitive"

    ReplyDelete
  2. http://forskning.no/arbeid-mobbing/2015/10/sanksjoner-monner-mot-mobbing

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?