Skip to main content

Steigan svarer den utopiske fremtidsoptimisten KZ

- 1950 var året da det ble så bratt

En meget god artikkel av Steigan, og i sitt svar til den livsfjerne framtidsoptimisten KZ oppsummerer han situasjonen presist. Å tro at nanoteknologien kan erstatte så godt som hele det periodiske systemet og fornybart erstatte olja, blir i mine øyne helt søkt. Hva vi i første omgang bør gjøre er å innføre en teknologi for å kontrollere oss selv. Jeg har kalt denne teknologien for LOMMEDEMOKRATIET.

  • KZ
    5. august 2015 klokka 22:21
    Ja, naturressursene på denne planeten er begrensede, men vi blir stadig bedre til å utnytte dem. Vi produserer mer mat enn noensinne, så mye at vi kaster over 40% fullt spiselig menneskemat. GMO kommer til å revolusjonere landbruket, og nanoteknologi gjør at vi snart, om vi ønsker det, kan tre inn i et post-scarcity-samfunn hvor vi ikke lenger trenger å forholde oss til knappe ressurser. Det er egentlig på høy tid at det innføres global borgerlønn, at mennesker slutter å jobbe for føden og at robotene tar over alt produktivt arbeid. Alle ressurser bør settes inn på å helautomatisere arbeidslivet og frigjøre menneskers tid, slik at de kan sysle med det de ønsker. Rent teknisk hadde dette vært fullt mulig i dag, men det finnes ikke politisk vilje; politikerne er mest opptatt av å drive med krigføring på vegne av bankstere, militærindustrialister og oljemagnater.
  • Pål Steigan
    5. august 2015 klokka 22:32
    Vi produserer mer mat enn noensinne, men med en innsats av mer olje, mer kunstgjødsel, mer vann og mer plantevernmidler enn noen gang. GMO er en trussel mot det biologiske mangfoldet, som allerede er i en kritisk tilstand. Den sjette store ødeleggelsen.
    Roboter produseres av virkelig stoff, computere går på kull og olje. Hvis du ser på figurene er alt uttak av lagerressurser eksponentielt.
    Det jeg ikke skrev her, men som jeg har skrevet i artikkeln Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen, så er motoren i hele dette vanvittige racet ikke noe annet enn kapitalakkumulasjonen, det Marx kalte «skriften og profetene» for kapitalen. Formelen er P-V-P’ der P’>P. Dette er ikke noe annet en en spesialvariant av eksponentalfunksjonen. Våre barn står overfor enorme problemer. Ingen har noensinne prøvd å mette 9 milliarder mennesker uten olje. Ingen har stått overfor en verden med så utpinte ressurser. Det meste av godsakene er tatt ut i min levetid. Det finnes antakelig muligheter til å finne løsninger, men ikke innafor en økonomi med denne typen vekst. Det er en matematisk og fysisk umulighet.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?