Skip to main content

PermaLiv AS i front for kosmolokalisme i Norge

Jippi! Endelig blir kosmolokalisme tatt på alvor og det bevilges 10 millioner kr. til et forskningsprosjekt om temaet. Ledet av en av P2P-Foundations aktivister fra Estland. Som Norges første selerklærte kosmolokalist og langvarig støttespiller for P2P-Foundation, er jeg ikke lite stolt😄

- First ever ERC Starting Grant at Ragnar Nurkse Department of Innovation and Governance
Dr. Kostakis will use the €1.1 million ERC Starting Grant for a four-year research project titled “Cosmolocalism” that will advance understanding of the future of work in the age of automation and beyond.

“We will create an interdisciplinary team consisted of three postdoctoral researchers and at least four PhD students. We will utilize our networks with global changemakers, from governments and top-universities such as Harvard, MIT, and ETH Zurich to prominent NGOs such as the Greenpeace or the P2P Foundation, to create awareness of new forms of production that may be more free, fair, and sustainable,” says Kostakis.

“Similarly how a free and open encyclopedia Wikipedia has displaced the Encyclopedia Britannica, the emergence of networked micro-factories are giving rise to new open-source forms of production in the realm of design and manufacturing, ” he says, adding that such spaces can either be makerspaces or other co-working spaces, equipped with local manufacturing technologies, such as 3D printing and CNC machines or traditional low-tech tools and crafts.
Vil legge til at PermaLiv er det første norske nettstedet som benyttet begrepet kosmolokalisme på norsk, og jeg ser fremdeles at jeg er den eneste som har omtalt fenomenet i Norge. Det er ubegripelig hvor bakstreversk dette landet har blitt, og det blir stadig klarere for meg at når det gjelder nytenkning ligger jeg milevis foran resten av nasjonen.

Uansett, merk deg begrepet kosmolokalisme, og legg deg gjerne bak øret at jeg med PermaLiv var først ute med å omtale begrepet i Norge. Dette er framtidas arbeidsliv!

Artikkelen nedenfor ble skrevet i 2017.

***

En svært bra artikkel om konsekvensene av kapitalismen og jaget etter profitt:

- Brenner tonnevis med usolgte klær

Selv ble jeg oppgitt etter en rusletur på totenjordene i høst, og all storpoteten som blir liggende igjen fordi den er utenom standard. Det lå igjen utrolige mengder dumpet potet på jordene, dette blir nesten som dumpingen av bifangst hos fiskerne.

- Rusletur ved Kraby på Toten 

Ja, jeg fatter og begriper ikke hvorfor vi mennesker holder på med dette profittjaget? Selv når det gjelder bomiljøet vårt vraker vi en menneskeorientert design til fordel for en profittorientert. Ross Chapin har med sine lommetun gitt oss et innblikk i hvor fantastisk vi kunne hatt det hvis vi designet for vårt eget velbehag, og ikke for bunnlinja.

- Verandaen – limet i tunet

Alt er så trist, og det føles så meningsløst å være del av et samfunn hvor jakten på profitt trumfer enhver fornuft. Jeg ønsker ikke å være deltaker i dette samfunnet! Men har intet sted å flykte.

Profit can be achieved in following ways:
  • The workers get paid less than what products are sold for.
  • The products are sold for more than their value.
  • The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.
  • You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.
  • Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.
  • You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.

Kosmolokalisme


Svaret på disse utfordringene er kosmolokalisme (global deling i kunnskapsnettverk med lokal tilpasset produksjon). PermaLiv AS står i spissen for kosmolokalismen i Norge. Les følgende artikkel:

This idea comes partly from discourse on cosmopolitanism which asserts that each of us has equal moral standing, even as nations treat people differently. The dominant economic system treats physical resources as if they were infinite and then locks up intellectual resources as if they were finite. But the reality is quite the contrary. We live in a world where physical resources are limited, while non-material resources are digitally reproducible and therefore can be shared at a very low cost.

Moving electrons around the world has a smaller ecological footprint than moving coal, iron, plastic and other materials. At a local level, the challenge is to develop economic systems that can draw from local supply chains.

Imagine a water crisis in a city so severe that within a year the whole city may be out of water. A cosmolocal strategy would mean that globally distributed networks would be active in solving the issue. In one part of the world, a water filtration system is prototyped – the system itself is based on a freely available digital design that can be 3D printed.

This is not fiction. There is actually a network based in Cape Town, called STOP RESET GO, which wants to run a cosmolocalisation design event where people would intensively collaborate on solving such a problem.

The Cape Town STOP RESET GO teams draw upon this and begin to experiment with it with their lived challenges. To make the system work they need to make modifications, and they document this and make the next version of the design open. Now other locales around the world take this new design and apply it to their own challenges.
En storpotet som av profitthensyn ble for stor til å spises.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…