Skip to main content

Solhaug, Grythengen, Sundby og Grythe i en tunhalvsirkel

Her ser vi nederst fra venstre garden Solhaug, som er en avlegger fra Grythe helt til høyre i bildet. Ovenfor Solhaug ligger Grythengen, som fra gammelt av var en husmannsplass under Grythe. Øverst ligger Sundby.

Til sammen danner disse fire gardene en halvsirkel, nærmest som om de har dannet et stort, felles tun mellom gardstunene. På et vis kunne de utgjort et natursamfunn, som er bygd opp rundt samme idé.

Nå har imidlertid bunkrifiseringen og gjennomstrømsteknologien overtatt dette flotte kulturmiljøet. Disse fire gardene skulle selvsagt fått ligge i fred i kulturlandskapet, som levende historiemalerier, og sammen styrket tunområdet de deler mellom seg som et senter oppbygd av sentra, hvor de i fellesskap utgjorde et større hele.

Mange er lei av hele moderniteten, ikke minst fra Moskva flykter nå folk i strie strømmer for å gjenoppta sine forfedres ortodokse tro og rurale levesett. Disse menneskene får full støtte og oppbakking av Vladimir Putin, som ser dem som helter. Slik må det selvsagt også bli i Norge, og det området vi her kan skue bør så absolutt retroveres til fordums storhet.

Fotografiet er tatt oppe fra Holmstadengen, som var sentrum for den åsreligionen som rådde etter denne grenda og ellers i smågrendene rundt Totenåsen. En delereligion som gav stolthet til småkårsfolket her i utkanten av bygda, hvor de hadde en felleskultur som overgikk den til storbøndene på Balkehøgda i bakgrunnen.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.