Skip to main content

Solhaug, Grythengen, Sundby og Grythe i en tunhalvsirkel

Her ser vi nederst fra venstre garden Solhaug, som er en avlegger fra Grythe helt til høyre i bildet. Ovenfor Solhaug ligger Grythengen, som fra gammelt av var en husmannsplass under Grythe. Øverst ligger Sundby.

Til sammen danner disse fire gardene en halvsirkel, nærmest som om de har dannet et stort, felles tun mellom gardstunene. På et vis kunne de utgjort et natursamfunn, som er bygd opp rundt samme idé.

Nå har imidlertid bunkrifiseringen og gjennomstrømsteknologien overtatt dette flotte kulturmiljøet. Disse fire gardene skulle selvsagt fått ligge i fred i kulturlandskapet, som levende historiemalerier, og sammen styrket tunområdet de deler mellom seg som et senter oppbygd av sentra, hvor de i fellesskap utgjorde et større hele.

Mange er lei av hele moderniteten, ikke minst fra Moskva flykter nå folk i strie strømmer for å gjenoppta sine forfedres ortodokse tro og rurale levesett. Disse menneskene får full støtte og oppbakking av Vladimir Putin, som ser dem som helter. Slik må det selvsagt også bli i Norge, og det området vi her kan skue bør så absolutt retroveres til fordums storhet.

Fotografiet er tatt oppe fra Holmstadengen, som var sentrum for den åsreligionen som rådde etter denne grenda og ellers i smågrendene rundt Totenåsen. En delereligion som gav stolthet til småkårsfolket her i utkanten av bygda, hvor de hadde en felleskultur som overgikk den til storbøndene på Balkehøgda i bakgrunnen.

-Wikimedia.

Comments

  1. - Slik var det i gamle dagar (Fra en husmannsplass i ei vestlandsbygd for hundre år siden):

    https://tv.nrk.no/serie/slik-var-det-i-gamle-dagar

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…