Skip to main content

Våningshuset i Østby i kveldslys

-Wikimedia.

Var ute og syklet en tur forrige kvelden, egentlig skulle jeg se etter garden Røyse øverst i Skullerudvegen, hvor min oldefar og hans bror hentet koner. Dessverre ser dette bruket ut til å ha forsvunnet, da jeg ikke kunne få øye på det noe sted. Men turen var allikevel ikke bortkastet, for da jeg syklet tilbake åpenbarte våningshuset i Østby seg ikledd et vidunderlig mykt sommerkveldslys. Selv synes jeg fotografiet ble riktig bra, det ble svært skarpt og jeg liker den lille antydningen til skyer på den blå himmelen. Selvsagt litt synd med vegen, som burde vært en kjerreveg, men i det minste er asfalten nokså slitt, hvilket gir den et visst rustikt preg.

I dette huset vokste min bestemor opp, da kona til oldefar på nabobruket Lindstad døde ung av tuberkulose, og besteforeldrene måtte ta seg av henne i oppveksten. Oldefar var da også mye borte i Kloppen Trævarefabrik, som han drev nede ved Lenaelva.

Husker jeg ikke feil kom tippoldemor ved Østby fra en ufattelig fattig og jordløs familie, som levde som leilendinger i et steinhus med jordgulv i skogen i Øverskreien. For henne måtte i så fall det å bli gardskone ved Østby kjentes som å ha vunnet prinsen og halve kongeriket.

Pussig er det å tenke på disse lange historiske linjer og å vite at jeg ble kastet ut av fabrikken min med fire timers varsel etter en skitur i Øverbymarka, ved å trigge et over 35 millioner år gammelt gen knyttet til taperaversjons-biaset. Tro hva min tippoldemor ville tenkt om dette, der hun passet min bestemor, slik at min oldefar kunne få jobbe i Kloppen, hvorfra min bedrift var en avlegger? Ja, dette burde man reflektert litt over før man skremte meg til å skrive under på denne kontrakta fra BDO-Gjøvik en vinterkveld. Kineserne rådspør alltid sine fedre ved familiens fedrealter før slike avgjørelser fattes, og det å vite at deres etterkommere vil vurdere deres handlinger 40 generasjoner fram i tid, blir nok også tillagt vekt på skålen.

Uansett ser det ut til å være et svært flott tun inne på Østby, og som Norges største tunentusiast og en utrettelig forkjemper for våre gamle gards- og klyngetun og disses revitalisering, håper jeg en dag å få komme inn på tunet. Men først må jeg få meg nytt kamera og lære å beherske dette.

Ellers gis følgende opplysninger i Norske Gardsbruk anno 1957:

Sk.mk. 3,48 (aner ikke hva dette betyr). D. jord 65 da, prod. skog om lag 100 da. - Alm.rett. - 1 hest, 8 kyr, 2 ungdyr, 2 griser. - Garden har vært i ætta i 3 ledd. Eieren tok over i 1953 etter moren.

Eier: Gunnar Østby f. 1920, sønn av Mads G. Østby og Julie F. Sagen.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…