Skip to main content

Stabburstunet

Tre gamle venar er dei,
gardsepletreet, stabburet og syrinen.
Epletreet skjenker oss stendig
av dei søte fossemøllingsepla sine,
her det står og hyllar stabburet.
Truleg åt stamfaren vår,
herr Fossemøllen,
av fruktene dine,
og slik bitt du oss saman i tida
med sødmen din.

På andre sida står syrinen
og gjev stabburet ein kjempeklem.
Mykje glade har dei vorte i einannan,
den lange tida dei har fått dele saman.
Eg vil tru syrinen vart planta
samstundes med stabburet,
i 1920.
Han luktar vedunderleg kraftig,
slik livet var her,
eingong.

Stabburet sjølv hyllar Gud
og skaparverket,
då det er ein inkarnasjon
av dei femten transformasjonane
til Christopher Alexander.
Ei gåve til Gud er det,
i kvar ein detalj.

Saman står denne trioen og syng
om svunne tider og gløymde minne.
Ein stille song,
som vart overdøyve av framand
teknologi og livsførsel
frå Amerika.

Inkje av dette høyrer heime her
i dette eingong so levande
historiemåleriet,
i kulturlandskapet på Toten.
Hadde det hengt på
Nasjonalgalleriet,
ville det vorte ramaskrik.
Men på Toten er det berre
Subeksurbania,
som gjeld.

Eg kallar tunet i Grythengen
stabburstunet no,
sjølv om den storslege draumen til
Le Corbusier og Edvard Bernays,
har frose det eingong so varme tunhjartet,
som byrgt banka her,
til is.

Når eg betraktar desse tre venane,
som i alderdommen vart frårøva kulturmiljøet sitt
og livsgjerninga si,
av di historiehjulet slutta å rulle
på denne gamle plassen
oppunder Totenåsen,
undrast eg om
songen frå Pris Herren
nokon gong
atter kan få ljome i byrgskap
over stabburstunet?

-Flickr.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Brilliant fra Anita Sweeney om de "normale"

Folk har flokkmentalitet, og det krever en spesielt sterk følelse av integritet og karakterstyrke for å stå opp i protest mot noe, mer så om du er alene eller i mindretall. Det er langt lettere å akseptere hva de fleste sier og dermed sikre seg et fredelig liv.

Videre, hvis du er blant våre supportere og du vet hva som skjer med de som krysser oss, ønsker du ikke å lide samme skjebne og det er dermed langt lettere å være enig med oss. Med så mange mennesker som opererer på denne måten, gjennom trusler eller frykt for isolasjon, er det lett nok for oss å få tilstrekkelig mange til å være enig med oss og bli båret på en bølge av flertallets mening, som styrker vår sak. - HG Tudor
Virkelig bra fra Anita Sweeney om hvor frenetiske folk er etter å framstå som normale, normale og atter normale, og hvor livredde de er for det minste pirkettrift i deres plettfrie fasade. Minst 90% av befolkningen er reine flokkdyr, eller normale kujoner, da dette har vært en evolusjonspsykologisk fordel. Vi …