Med lette steg

Med lette steg ho trør,
på fedrejorda si.
Ho vil dei ikkje skremme,
men det er for seint,
kjære dotter mi.

Dei har trampa på ho,
med altfor tunge sko.
For livet åt dei som her var,
dei inga vørdnad har.
Augnesteinen vår,
han tapte glansen sin.

No er du den siste,
av herr Fossemøllens ætt,
ei dotter av hans slit,
som får kjenne hans grøne enger,
kile sarte tær.
Dei ville ikkje ha oss,
som grendevaktarar her,
so no vekk vi fer.

Comments

Popular posts from this blog

Making the Garden — Christopher Alexander

Tear Down the Corviale! New Urbanism Comes to Rome

Raymond Ibrahim om Vesten og islam, katolsk fornyelse i Frankrike & kampen for skjønnheten