Wednesday, June 10, 2015

Smørvika på Kapp

Den aller, aller siste kremtomta ved Mjøsa skal bygges ut, Smørvika på Kapp. Ser i Oppland Arbeiderblad i dag (10. juni 2015) at du tror dette blir et veldig fint boligområde. Kanskje det? Men noe mer blir det ikke. Bondelia Strand, den nest siste kremtomta ved Mjøsa, ble alt annet enn et levende nabolag. Sterilt! er det mest dekkende ordet. Slik kommer også Smørvika til å bli.

Dette skyldes prosessen, at man følger en mekanisk prosess, og dessuten at stats/markeds-duopolet er ute av stand til å skape levende nabolag.

Dere kommer til å følge følgende prosess:
  • Konvensjonelt: Veier bygges før bygningene de skal betjene.
  • Konvensjonelt: I byggefelt graves ned vann- og avløpsrør lenge før husene oppføres.
  • Konvensjonelt: Husene plasseres, og hagen, som er det som blir igjen av tomta, er andreprioritet.
  • Konvensjonelt: Vinduenes design og posisjon bestemmes på det tidspunktet byggeplanene godkjennes.
  • Konvensjonelt: Tegningene fullføres før konstruksjonsarbeidet tar til.
  • Konvensjonelt: Planene for nabolaget fullføres før konstruksjonsarbeidet tar til.
  • Konvensjonelt: Offentlige plasser designes i etterkant av individuelle bygninger.
  • Konvensjonelt: Endringer gjøres gjennom endringsordrer, og blir derfor svært kostbare.
Disse praksisene støtter ikke opp under skapelsen av levende nabolag!

- Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag

Det er kun allmenningene som kan skape levende nabolag!

- Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood

- BUILDING ON RELATIONSHIP

CREATING HUMAN COMMUNITY

Selvbygget naturhus

I tillegg bør vi benytte sjansen til å bygge dette nabolaget i halm! På Hedemarken har de en rekke halmhus, men her på Toten er vi fullstendig akterutseilt.

- Hus av halm

Kjære Tove, skusle ikke bort denne gyldne muligheten til å skape et rotekte og levende nabolag ved Mjøsas bredd. Et pulserende nabolag som vil gi gjetord over landet.

Jeg har kontaktene for å få til dette. Det krever en helt ny arbeidsmetodikk, som tar stedet og beboerne på alvor. Dagens byggepraksis gjør ikke det.

Leser du dette, ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe dere. Hvis noen som kjenner Tove Beate Skjolddal Karlsen leser dette, tips henne om min oppfordring.

Jeg setter i anledningen opp igjen et av mine første innlegg på Permaliv, fra 6. mars 2011.

Ekte bolyst på Toten


Østre Toten ønsker å øke bolysten. Det gjør de ikke ved å satse videre på byggefelt fundamentert på sosial atomisme og funksjonssegregasjon, om disse består av store eneboliger eller små upersonlige boksleiligheter går ut på ett. Det amerikanske begrepet ”suburbia” er ikke først og fremst en forstad, men en bostruktur basert på modernistisk ideologi, hvor menneskene er brikker i en maskin. Suburbia er suburbia, samme om det gjelder Kapp eller Los Angeles.


Heldigvis finnes det en annen vei, dette er biofilisk arkitektur, hvor samfunnet samarbeider med naturen gjennom prosesser, geometrier og mønstre som etterligner naturens egne. Den biofiliske arkitekturens kanskje fremste talsmann, fysikeren, matematikkprofessoren og arkitekturteoretikeren Nikos A. Salingaros, har nylig kommet med en bok som viser oss denne veien. Den har tittelen Twelve Lectures on Architecture, Algorithmic Sustainable Design, på Umbau forlag.

Jeg vil gjengi fem punkter som beskriver suburbia:
  • People buy into the utopian dream
  • But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness
  • Isolated houses without community
  • Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature
  • Replaces nature with dead typologies

Dessverre er det denne typen “bolyst” kommunen i dag satser på, en giftig ikke-tilknytning av isolerte hus uten fellesskap.

Det er vel og bra med kampanjer og bolystagenter, men uten en fundamentalt ny forståelse av bolystkvaliteter basert på menneskets nedarvede biofiliske instinkter, vil alle forsøk kun føre oss lenger inn på modernismens blindspor. Nei, la oss kaste de modernistiske planstrukturer og geometrier på historiens søppeldynge, og heller skape ekte bolyst hvor mennesker kan være mennesker fullt og helt.

Jeg vil også vise til min kronikk hos Energy Bulletinenergybulletin.net, med tittelen Modernism & Disconnection from Life.

Videre lesning:

4 comments:

  1. Men er det nå riktig å anta at alle mennesker virkelig VIL "være mennesker i alt sitt vesen"? Det kan føre veldig galt avsted å ta det som en selvfølgelighet. Folk må få gjøre som de vil og leve i de illusjoner de vil, ellers har vi ikke demokrati lengre.

    ReplyDelete
  2. Hei!
    Jeg ble nesten sjokkert over å få en kommentar på den nye bloggen min, tusen takk!

    Jeg vil svare deg med å vise til min 7'de kommentar i en diskusjon jeg har på min artikkel hos PRI-Australia, med tittel Modernism & Disconnection from Life:

    http://permaculture.org.au/2011/04/06/modernism-disconnection-from-life/#comments

    Her har jeg listet opp noen punkter fra Nikos A. Salingaros siste bok Twelve Lectures on Architecture, hvor han viser hvordan det i dag er forbudt grunnet modernistisk ideologi å skape nabolag / byer og økolandsbyer hvor det er mulig "å være mennesker i alt sitt vesen". Kanskje et litt svulstig uttrykk, men dog. Uansett, denne modernistiske ideologien som i dag svinebinder oss på hender og føtter, er etter min mening stikk i strid med det demokratiet var ment å være.

    ReplyDelete
  3. Jeg er enig i at det kan se slik ut utenfra, men går man dypere inn i årsakssammenhengene og tar med endringene i bl.a. medievirkeligheten de siste 20 år, så er det flere av disse punktene som ikke lengre gjelder. På 70-tallet ble Svein Hatløys utstilling som advarte mot kaldluftssjøen i Åsane sensurert, det ville aldri ha skjedd idag fordi vi har internett. Den kunnskapen som FØR ble brukt av eliten til å styre massene er idag fritt tilgjengelig derfor har ikke ideologiene samme innflytelse som før. Her følger noen eksempler:

    http://sandiego.indymedia.org/media/2006/10/119695.pdf

    http://www.ubu.com/film/berger_seeing.html

    http://www.sacred-texts.com/bos/bos114.htm

    http://www.youtube.com/watch?v=ZyQjr1YL0zg

    Som jeg skriver på en av mine egne blogger: (http://roomforspace.blogspot.com/)

    "The first step is to become aware of this connection. The next step is to learn the methods and tools. The final step is to use that knowledge for (re)programming your subconscious thought patterns and behaviour."

    Men min erfaring er ihvertfall at de aller fleste ikke er interessert i å anvende denne kunnskapen selv om de får den rett opp i hendene, slik at de kan møte fienden med deres egne våpen.

    ReplyDelete
  4. Vel, planene for Bjørvika er et reinspikket modernistisk prosjekt. Det samme er det nye kulturhuset her i Gjøvik, det finnes ikke snev av naturlig geometri hverken inn- eller utvendig. Og soneinndelingslovene praktiseres beinhardt, med totalt livløse boligfelt som følge. Det finnes i praksis ingen boligprosjekter hvor man først finner fram til beboerne, hvoretter disse planlegger nabolaget ut fra consensus. Alt blir gjort den motsatte veien, hvor nabolaget planlegges til detalj av byråkratiet og entreprenørene, FØR prosjektet legges ut på salg. Dette er som en følge av modernistisk ideologi, men dessverre er denne så dypt inkorporert i samfunnet gjennom snart hundre år, at de færreste er klar over hvordan den suger livskraften ut av oss.

    Når det gjelder andre former for ideologi har du nok mer rett, det er bare det at modernismen er så fordømt inkorporert i vår fysiske verden at de fleste tar den for gitt.

    Personlig ønsker jeg egentlig aller mest å bo i en Village Town: http://permaculture.org.au/2011/01/21/village-towns/

    Gjøvik avskyr jeg som helhet, men det finnes heldigvis noen få områder som har en viss kraft eller helhet over seg.

    ReplyDelete

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...