PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Trestikkene gamlefar kuttet opp for oss til oppfyringsved før han falt ned av stigen og mistet synet på venstre øye, har blitt de mest populære lekene i kammerset her på enga. Så jeg får prøve å få fyr i ovnen med andre midler enn så lenge. Men nå er det varmere i været, og kaninene nyter søndagen i vårsola i den gamle spekemat-saltstampen ute på terrassen. Vi tenker å ta en liten vaffel-tur i Majerskogen til lavvo'n hans Lars. Underlig er det å være her i enga. Våningshuset ble verdens koseligste bonderomantikk-stue etter at gamlefar pusset det opp, ja innvendig overgår det nesten alt i nygammel hygge. Samtidig lever man i et tomrom, da kulturen og omgivelsene det var en del av, har forsvunnet. Våningshuset har rett og slett mistet sin misjon! Det er fedrealteret som ble forlatt, vanæret og sviktet. Det er en av himmelengene for den gamle husmannstroen og den kreaturlige kristendoms fullendelse, hvor det lutherske tillitssamfunnet stod på høyden. Nå er all tillit borte, og h...

Pussig er det hvordan livet rakler og går videre, selv i vår tid, hvor vi har blitt et psykopatisk samfunn. Ja, for det har vi blitt, da empatien har forsvunnet helt og fullt fra vår verden. Empatien til engene, grenda, fedrealteret, husmannstroen, kulturbæreren, all empati har forsvunnet, og de som fremdeles besitter et snev av empati, skal tilintetgjøres. Men livet rakler og går sin gang, selv om alt går til grunne, ikke minst for disse raklene her ved Lenaelva i vårløsningen. Her henger de og rakler så lystig utover elva som farer hurtig forbi, lik livet selv. Kanskje burde vi lære oss å rakle litt mer? Ja, selv bare rakler jeg omkring for tida, og vet ikke hvor jeg skal. Men ingen bryr seg om oss raklere, vi er noen raringer vi, som ikke jager etter profitt og tingebling dagen lang. For jeg blinger ikke, derfor legger ingen merke til meg og hva jeg har meg fore, lik for disse raklene ved Lenaelvas bredder. Var vi flere raklere, da kunne det vært håp for verden. - Wikimedia ...

- Wikimedia . - Flickr . - GP . Kubbene har tørket litt og klyvingen er i gang, og dette er skikkelig morsomt. Godeste Sigmund K. Sætreng har nok så absolutt rett i at vedhogst er den beste form for meditasjon. Inspirerende var det også at på tross av mine 50 år gikk disse nokså kraftige kubbene lekende lett på klyvøksa over skuldrene, hvor de splintret med et par kraftige slag. Så litt krefter er det igjen i denne middelalderske kroppen enda. *** JapanPhoto kunne ikke gi meg superforsikring, dessuten går de mer og mer over til bildeprint. Blir nok Foto.no man bør satse på for kamerautstyr heretter. Men kanskje kan jeg få til en samarbeidsavtale med JapanPhoto om utskrifter?

Fotografert fra steingarden nederst i Holmstadengen. Kanskje var det M.J. Dahl som la opp steinene stativet står på? Uansett hyggelig å sitte på denne og nyte morgenfreden. - Wikimedia . Det ble til at jeg ruslet en liten tur opp til Holmstadengen i dag tidlig, mest for å prøve det nye stativet mitt. Er glad jeg tok karbon, da dette var kaldt nok, og hvor kaldt et aluminiums-stativ vil være ved 20 minus, tør jeg nesten ikke å tenke på. Ble forbauset over at bildene ikke virker skarpere enn for håndholdt, men det var en del vind, samt at jeg hadde glemt å slå av billed-stabiliseringen. Spørs om jeg ikke bør dedikere en egen knapp for IBIS? Klarte ikke å få kameraet av stativet da jeg skulle ned igjen, så måtte bære det på stativet. Håper å få det av igjen i løpet av dagen? Olteruddalen i forgrunnen, hvor de to elvebrukene Holmstadengen og Grythengen holder hverandre i hendene etter Olterudelva. Verdens fremste elvefilosof, Sigmund Kvaløy Sætreng, var i mange år øverskreiing...

There must have been a time when the people looked forward to the erection of a new house in town, or even at the edge of town. By town I mean something akin to a living organism composed of different parts that work together to make the whole greater than the sum of its parts - that is, a community. A new building would be expected to add value and richness to this community, as a new child is eagerly awaited by members of a family. – James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America's Man-Made Landscape", page 147 Gamle, ærverdige Bondelia husmorskole i Sørbyen på Gjøvik, ble brått og uforvarende revet vekk fra oss på nyåret 2019. Med dette mistet Sørbyen sitt siste karakterbygg, og tapte sin sjel. Rundt omkring ligger massevis av heslige blikkbokser, ala Biltema. Så selvsagt måtte man rive bydelens siste vakre bygning. Hva som kommer istedenfor, ser jeg definitivt ikke fram imot👾 - Wikimedia .

English These images are from a walk by the Olterudelva River, from the river farm Grythengen down to Kvastad, a small, but once a busy place, with grocery, wood factory, diary and sawmill. The Apostel of the Totenåsen Hills lived at the neighbor farm of Grythengen by the river, called Holmstadengen. The river is one of many small rivers coming down from the Totenåsen Hills, but the richest river culture was to be found here. - Wikimedia . Norwegian Av de mange bekkedalene som renner ned fra Totenåsen og danner en bord i randsona mellom åsen og bygda, er Olterudelva den rikeste kulturelva, eller rettere sagt var den rikeste kulturelva. Dette fordi den kommer ned fra sagnomsuste Tjuvåsen, samt at grenda etter denne elva er den som når høyest opp mot åsen. Ved Kvastad var en variert virksomhet, med grendemeieri, tre nærbutikker, sagbruk og trevare. Viktigst av alt var allikevel engene, disse to vidunderlige engene og elvebrukene som ligger hånd i hånd etter elva, hvor Toten...

Tok en liten trimtur på Øverby i dag, selv om her ikke er det minste hyggelig lenger etter at de snauhogde Hovdetoppen i fjor høst, og nå på nyåret tok de nydelige furlulundene og den siste gammelskogen etter folkestiene. Men gjøvikensere bare fnyser av slikt føleri, så lenge de har Innlandets største Biltema og kjøpesenter, er de fornøyd. Redigerer forresten bildene fra turen på Biltema, med kaffe og vaffel til 26 kr, opp 3 kr fra sist. Husmannsstua Nysveen fra Vardal. - Wikimedia . Tenkte egentlig ikke å ta med kameraet, da sensoren er defekt, men syntes jeg måtte dokumentere snømengdene. Var bevisst på å legge det defekte området inne i granskogen, samt kjøre på lav blender, hvilket nok var lurt. Fikk beskjed nå om at stativet mitt har kommet, så da blir det til JapanPhoto på Lillehammer i morgen for å få fikset sensoren. (Det blir det ikke, da gamlefar har falt ned fra stigen og er fløyet til Ullevål, men situasjonen skal være stabil). Kom under turen på at jeg fremdele...

Balkehøgda med Balke middelalderkirke, ei intim og hyggelig kirke, med Balkeåsen til høyre, hvor det kommer opp noen røykdotter bakenfor. Bildet ble skarpt til tross for at det er håndholdt, går du inn på Wikimedia kan du se korset på kirketårnet. - Wikimedia . Tenkte egentlig å ta en tur til Holmstadengen på skaresnøen i dag tidlig, men så ble det for seint i går. Men da jeg skulle ned å handle litt på Skreia oppdaget jeg at det var skare der også, og heldigvis hadde jeg kameraet i bilen, så gikk meg en liten tur. Alle fotografiene ble redigert i Nik Collection i dag, så når jeg slukner Lightroom CC må jeg bare få meg Photoshop Elements, slik at jeg kan kjøre Nik som plug-in der. Så det blir nok Capture One og Nik for meg. Det ser ut til at jeg fikk blåst vekk det støvkornet jeg fant fra Risdalen. I tillegg har Nigel Danson lovet å lage en video om sensorrensing , pluss at jeg fant en billig sensorrens hos Foto.no . Får jeg ikke lagt på superforsikring på mitt kamera hos...

Et siste budskap fra M.J. Dahl til husmannstroens barn, funnet i enga hans, Mjøslandets høylys. Utvikling eller avvikling? - GP . Fra husmannstroen til hovdetroen. En velstandsutvikling? - GP . Ble vi frie og lykkelige, eller var det husmannsslavene, våre forfedre, som fant friheten og lykken i husmannstroen? - GP . Et grunnleggende behov hos mennesket er altså behovet for å vokse opp i en kulturtradisjon som det kan kalle sin egen, slik at det kan oppnå en identitet – uten identitet, intet helt menneske og ingen menneskelig frihet. En identitetsgivende kultur er en frukt av et nært, egenartet og langvarig samspill med et spesielt sted og med særegne naturvilkår. Identitet er også forutsetningen for sam-funn og for folke-styre, for disse krever individer som tar ordet og som kan bidra med noe eget. – Sigmund K. Setreng (elvefilosofen), Elvetid, s. 28

Risdalen er en svært eksotisk bekkedal som svinger seg gjennom kulturlandskapet nedover Lensbygda, det beste er nok å gå ned ved Vilberg skole, for så å følge dalen ned til Majer og Kloppvegen, hvor dette bildet er tatt fra. I dalen skal det være en liten foss, Fuglefossen. Er glad jeg tok denne lille omvegen hjem fra Gjøvik, da kveldslyset var meget mykt, samt at konturene av dalen kom godt fram i kontrast til skaresnøen. Imidlertid fikk jeg sjokk da jeg oppdaget et stort støvkorn på skaresnøen, trodde sensoren var helt rein nå etter rensen før helga. Får prøve å blåse det av i morgen, samt at jeg må få meg en slik sensorkost Nigel Danson benytter . Min bare påførte støv, men denne ser ut til å være bra. Fant også en butikk som tilbyr renseprodukter for sensorer . Vil ikke JapanPhoto gi meg superforsikring, får jeg bestille noe av dette og ta sjansen på å lære teknikken selv. - Wikimedia . Etter å ha gått ned Risdalen kan man gå opp igjen om Skjefstadgutua til Vilberg ...

Tenk det, forrige mandag druknet vi i snø etter snøstormen søndag morgen, mens nå er det meste av denne borte og gåsungene er her. Disse ble foreviget ved Hunnselva utenfor biblioteket på Gjøvik, hvor elva går stri. Jeg venter her mens eldstejenta er på korpsøvelse, hvor korpslederen nettopp fortalte at hun har stort talent, noe hun ikke har fra far, men gamlefar. - Wikimedia . Kvelden før gamlefar falt ned fra stigen fikk jeg låne bilen hans, og der satt det jammen en CD med Stein Ove Berg, hvor klassikeren Våren kommer nå  er med. Berg vokste opp på Kløfta, hvor også gamlefar tilbrakte tenårene, da bestefar forpaktet gården Lauti der. I morgen skal de gjøre et forsøk på å få tilbake litt av synet på øyet som ble skadet, da det var litt liv i synsnerven.