Langsommere, dypere, mykere

Men kanskje er det ikke så merkelig at friluftslivet stort sett blir avspist med snuspenger, sammenliknet med for eksempel idretten. Idealene om høyere, raskere, sterkere passer som hånd i vott i et avansert konkurransesamfunn fanget i tilvekstens vold. Men langsommere, dypere, mykere er nærmest en trussel mot dem som tenker i marked og profitt.

Nei, her er ikke lenger mye langsomt, dypt og mykt, her hvor den tidligere sæterstien mine forfedre vandret på, ligger nedtrampet. Her er kun høyere, raskere og sterkere. Her hvor Totenåsens apostel vandret, langsomt, i dype tanker over skriftens ord, mens han nynnet fra Pris Herren, med nyslåtte lærstøvler og vadmelsbukser han selv hadde lappet.

Du verden hvor mye penger man må ha fått for Nye Rausteinshytta med skitrasemotorveger til. Gravemaskinene stod tett nedover lia her, for å jevne den tidligere grendestien min med jorda, slik at kondomdresskifartsfantomene kan rase fram i stor fart til nye, kule Rausteinshytta, hvor de beundrer hverandres hypermoderne utstyr til tusenvis av kroner fra XXL.

Nei, det var noe annet den gangen vennene kom over her fra Nord-Hurdal for å samles til stevne på Skreiens bedehus, hvor de slo følge med emissær Dahl den siste biten ned fra Holmstadengen, disse lystige rosenianere og dahlitter, hvor de dannet et himmelsk grendekor, som skremte alle bygdedyr langt vekk til de mørkeste avkroker på Toten.

-Wikimedia.

"Prosjektmakere snakker om å åpne naturen for de mange. Men naturen står på vid vegg den; utfordringen er å åpne menneskers sanser for naturen. Dette er oppgaven til den organisasjon som står for dette seminaret, og for de stadig flere som gir utdannelser i friluftsliv. Vi venter fortsatt på at det offentlige verdsetter denne oppgaven etter fortjeneste.

Men kanskje er det ikke så merkelig at friluftslivet stort sett blir avspist med snuspenger, sammenliknet med for eksempel idretten. Idealene om høyere, raskere, sterkere passer som hånd i vott i et avansert konkurransesamfunn fanget i tilvekstens vold. Men langsommere, dypere, mykere er nærmest en trussel mot dem som tenker i marked og profitt.

Allikevel savner vi ikke forsøk på å forandre friluftslivet slik at det tjener et samfunn hvor turtallene stadig må øke. Man prøver redusere naturmøtet til rekreasjon, forebyggende helsevern, turistnæring, opplevelsesindustri. Det eksklusive og egenartede blir markedsført, på bekostning av det som er tilgjengelig for alle. Nasjonalparkene våre skal utvikles til «merkevarer», blir det sagt, de må «profileres» og bli «magneter» for Norge som naturattraksjon. Man driver frem en profesjonalisering som forvandler friluftsliv fra folkelig tradisjon og allmenndannelse til elitepreget næring for yrkesguider. Reklamen skaper utstyrshysteri, og den T-merkede stien risikerer å bli en catwalk, i strak motsetning til idealene om enkelhet og nøysomhet.

I samme retning virker makthavere som mener å være talsmenn for folk flest. Vi har i de siste to årene fått billigere og sterkere utenbordsmotorer. Miljøverndepartementet er blitt Klima- og miljødepartementet, uten vern, og er blitt fratatt oppgaven å håndtere plan- og bygningsloven, som tidligere var selve kjernen i friluftsloven. Vår felles eie - allmenninger og statseide eiendommer i fjell, skog, kyst - er blitt solgt vekk til private. En har tvunget igjennom mer snøscootertrafikk på tross av protestene fra en samlet friluftslivs- og naturvernbevegelse, og mot de egne fagorganenes innstendige anbefalinger. Det blir gitt signaler om flere dispensasjoner for større og større hytter i fjell og skjærgård. Vi skal, sies det, få mindre såkalt «statlig styring» og «særnorske forbud», men mer av marked.

Interessene til de få blir fremmet på bekostning av hensynet til de mange.

Dette er den utviklingen friluftslivets organisasjoner må kjempe imot, på vegne av en friluftslivets allmennhet, som er mye større enn foreningenes medlemstall! Det er greit at organisasjonene får lyse med sitt ytre i et kampanje-år, men det er minst like viktig å varme med sitt innhold. Leirilden både lyser og varmer.

Vi trenger en friluftslivets brede og samlede interesserepresentasjon, som tør å hevde naturmøtets grunnverdier. Langsomhetens vellyst er mer intens enn fartsrusen. De dype opplevelsene har mer å gi oss enn markedets vrimmel av spektakulære sensasjoner. Det myke håndlaget er mer sensibelt, og skånsommere for natur og medmennesker, enn styrkens makt.

Langsommere, dypere, mykere." - Bjørn Tordsson

- Friluftsliv - En dannelsesreise (Nils Faarlunds bokslipp i Studio B20)

-Wikimedia.