Ein stilna song

O arme enger,
O arme Mjøsland,
eg kan ikkje lenger høyre
engenes liflige song.
Dei var so ringe,
dei gjekk so stilt på vår jord,
ingen dei enste,
vonom kverver deira siste ord.

Den kulturen dei gav oss,
er borte no.
Etter dei kom dei kalde hjarte,
vi mista vår tru.
Inkje noko har vi sams,
vi er kvar vår gud.
Her kor dei arme husmenn,
i Ordet vart gjort fri.

Frå ein husmannsplass,
eit fedrealter steig fram,
saman med Pris Herren og ein bibel,
livet si treeining.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Making the Garden — Christopher Alexander

Tear Down the Corviale! New Urbanism Comes to Rome

Raymond Ibrahim om Vesten og islam, katolsk fornyelse i Frankrike & kampen for skjønnheten