Saturday, February 16, 2019

MAJOR Adobe Lightroom CC Update

Dette var svært gledelig, og om ikke lenge vil nok Lr CC være like kompatibelt som Lr Classic. Derfor dropper jeg helt tanken på å lære meg Lr Classic, som etter mitt syn har et forvirrende brukergrensesnitt. Selv fant jeg nettopp at bruken av kurver i Lr CC har blitt svært mye enklere, ja rett og slett en fryd å bruke. Og det at man nå så enkelt kan benytte bracketing og å sette sammen panoramaer, er fantastisk. Denne detalj-forbedreren skal det også bli interessant å finne ut av.

Ja, nå tror jeg rett og slett at jeg holder meg til Lr CC en stund til jeg, ikke minst grunnet entusiasmen fra Brian Mathiash, som lovpriser dette systemet. Han skyter også med Sony og Canon i kombinasjon, lik meg.

Hva jeg ikke kan fordra med Adobe er at ACR skalerer helt feil på min Dell 13", hvilket holder meg tilbake fra å utvikle meg i Ps. Skal se om jeg ikke prøver å få tak i Adobe, slik at de kan finne ut av dette her.

Imidlertid er jo Nik Collection fremdeles det beste plug-in programmet for billedbehandling, så kanskje gir jeg blaffen i hele Ps og kun kjører Nik, ikke minst for svart-kvitt konverteringer?



Prøvde meg på dette bildet igjen, som jeg tok sist høst, og som jeg ikke klarte å redigere da. Synes det ble bedre nå, alt er gjort i Lr CC. Men at jeg skjøt på f8.0 da, nokså håpløst...

Fotografiet er fra Rausteinstjernet, som jeg nok aldri får se igjen😭😰😡

-Wikimedia.

Så har jeg sovet på det og ser at også dette fotografiet ble altfor glorete:-( Så kanskje bør jeg allikevel melde overgang til Capture One? Men nå vil jeg først investere i filterpakke og stativ, så får jeg se hvordan dette kan influere fotografiene? Forhåpentligvis kan et lett stativ og filtre også gjøre det morsomt å benytte min eos 70d igjen? Vil da eksperimentere med hvordan filer fra Canon og Sony fungerer ifht. hverandre i Lr CC.

Med gode Lee filtre kan kanskje min gamle 70d få en ny renessanse? Da kan jeg kjøre denne på 100 iso sammen med den klareste aps-c - linsa mi, hvor filtrene gjør så jeg slipper å undereksponere for å unngå utbrent himmel, slik at man ikke trenger å løfte skygger noe særlig i post, som Canon-sensorene er så svake for. Slik kan jeg kanskje benytte min 70d i påvente av et nytt, trolig det siste aps-c - kameraet fra Canon. Kanskje kommer dette med en ny generasjon sensorer, som de forhåpentligvis utvikler for den kommende proff-modellen av EOS R?

Imidlertid har Adobe Nik Collection som plug-in, hvor ikke minst Silver Efex gir unike svart-kvitt-bilder. Nik vil nok bli et stort savn ved overgang til C1. Nedenfor følger noen fotografier jeg konverterte til svart-kvitt i Silver i går kveld, og disse er i alle fall ikke glorete:-)

Dette fotografiet av gamlevegen nedenfor Vestby i Øverskreien, synes jeg symboliserer grenda mi på en god måte, hvor den gamle kulturen som her rådde snart er borte, og kun svake, falmende minner, skimtes gjennom et lag av modernitet, hvor moderniteten til slutt vil dekke alt, og intet av verdi er tilbake, annet enn de siste spor jeg klarte å fange på kamera-sensoren.

-Wikimedia.

Bryggerhuset i Holmstadengen slukes av modernitetens hav. Ja, slik føler jeg det, og stemningen understrekes av svart-kvitt-fotoet. Det er likesom bryggerhuset, hvor der var så mye liv, blir dratt ned i avgrunnen, hvor vinduet er lik et øye som ser på meg i fortvilelse og sorg, og ber meg om å hjelpe det tilbake til livet. Lik et barn en hjelpeløs far må se på bli dratt ned i dypet av altfor mektige bølger på det åpne hav.

-Wikimedia.

Også dette fotografiet av Kraby stasjon ved nedlagte Skreiabanen forsøkte jeg å redigere i Lr CC i går kveld, men det ble liksom ikke noe pop i fargene. Derfor åpnet jeg det i Silver Efex og da forsvant alle distraksjoner, slik at kun motivet ble stående tilbake.

Kanskje er dette løsningen? At jeg konverterer fotografiene i Silver Efex? Disse malene blir jo skrytt opp i skyene, og det er jo også slik at Toten-landskapet har tapt sine farger, hvor kun konturene av det gamle Toten står tilbake. I så fall bør jeg begynne å tenke i svart-kvitt, slik de store mestrene innen svart-kvitt-fotografiet gjør det.

-Wikimedia.

Da, kjære foto-venner, har jeg konvertert fotografiet ovenfor av Rausteinstjernet, i Silver Efex, og transformasjonen ble vidunderlig. Bildet fikk helt andre kvaliteter nå, hvor formen på tjernet trer tydelig fram uten distraksjoner, lik en vakker tåre. For dette et Totenåsens høyestliggende tjern, nå dekonstruktivert av modernistene med Nye Rausteinshytta, og Rausteinstjernet ble slik tåretjernet, hvor denne tåren ble min avskjed med mitt elskede skogstjern. Tåretjernets avskjedsgave til Mjøslandets tårefotograf.

Selv mitt valg av for stor blender teller ikke lenger, hvor åsen i bakgrunnen ble diffus, nå utvisket av kornene i Silver Efex. Benkene midt foran tjernet, hvor min familie spiste vårt siste måltid ved Rausteinstjernet, er passe nedtonet. De to granene i forgrunnen trer fram som vakre siluetter.

Et fotografi jeg en dag vil ha på veggen!

-GP.

-Wikimedia.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...