Troen, kulturen og fedrealteret, med totenkringler til, dette var livet her i grenda. Nå er alt borte, med unntak av totenkringlene. I følge Inger-Lise Andersen skulle vi bli så mye lykkeligere da. Men ble vi det? -Wikimedia. |
-Wikimedia. |
-Wikimedia. |
Disse to mytiske dragefuglene på denne stolryggen, laget av min oldefar Johannes Lindstad, symboliserer de to engene Holmstadengen og Grythengen, som ligger hånd i hånd etter Olterudelva. Under min tid på søndagsskolen på gamle Stange skole, med min far og Anders Holmstad, husker jeg at en av mine favoritt-sanger var "Hadde jeg vinger så ville jeg fly". Ja, hadde jeg enda hatt de vingene disse engene hadde under denne grendas "La Belle Époque". Nå har de mistet vingene sine, og grenda har mistet engene sine, og troen, kulturen og fedrealteret er tapt. Mellom disse enge-fuglene ser vi kulturen de delte, og man kan se at den er del av dem, den vokser inn i dem, og det er ikke mulig å skille kulturen, troen og fedrealteret, livets treenighet, fra engene. Lik den hellige treenighet. -Wikimedia. -GP. |
Forunderlig er det å dokumentere de siste, falmende rester av den gamle åstroen, her i bedehusgrenda oppunder Totenåsen. Troen (bibelen), kulturen (Pris Herren, åsfolkets dele-sangbok, med sine mange musikklag i hver en grend rundt åsen), samt fedrealteret (stabburs-nøkkelen), var de tre fundamenter for livet, hva hverdagen sirklet omkring. Nå har denne gamle åstroen blitt erstattet av hovdetroen, hvor livet sirkler omkring Hovdetoppen, og de verdiene denne tidligere hellige bytoppen, nå representerer. Uendelig sørgelig er det at denne regionen, Gjøvik-regionen, hvor bedehus-kulturen stod så sterkt, har blitt landets første narsissistiske region, med Hovdetoppen som vår nye verdens-religions kultsted.
Tidligere har jeg kalt meg tåre-profeten, etter Jeremia, men fra nå av er jeg tåre-fotografen. En melankolsk gjerning, men den eneste gjenværende aktivitet som gir livet mening.
Tidligere har jeg kalt meg tåre-profeten, etter Jeremia, men fra nå av er jeg tåre-fotografen. En melankolsk gjerning, men den eneste gjenværende aktivitet som gir livet mening.
Nei, normal vil jeg ikke være, særlig ikke etter Hovdetoppens fall!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.