Himmel-engene

Fra tunet på Grythengen kunne jeg se det var riktig nydelig oppe i Holmstadengen i dag, men dessverre var jeg aldeles utslitt etter all snøryddingen, særlig den siste delen bort mot det gamle telthuset ved Olterudelva, tok helt knekken på meg. Men da jeg drev ute på stabburstunet og ryddet, slo det meg med ett hvor vakkert inngangspartiet over stabburet var, med snøkrone på. Så jeg stakk inn etter kameraet og knipset et par bilder, før jeg fortsatte med snøskuffa.

Utskjæringene på inngangspartiet symboliserer de to engene Holmstadengen og Grythengen, der de sammen flyr like til himmelen, under denne grendas storhetstid. Det var ei vidunderlig tid, men nå har engene falt, og den siste kulturbærer av engene har blitt en foraktet mann. Noen mener at han bør jages over til Østlandets perle, og han får ikke lov til å ligge i fred og ro i de grønne enger, lik David.

Engene var Mjøslandets høylys, nå utbrente, men ingen savner lenger landskapsbildet sitt, som har gått tapt. Fordi engenes sang har stilnet, her fra Mjøslandets tak. Alle har sine øyne vendt mot Hovdetoppen nå, tempelhøyden for vår nye verdensreligion, narsissismen. Bedehuslandet ligger her glemt og ringeaktet, sammen med sine enger og deres siste kulturbærer, skyggevokteren.

-Wikimedia.

Yeeks! Stabburet fanges kun i 6 megapixel på mitt 24 megapixel kamera😲