Søndagsmorgen x7

Tippoldefarbjørka vår stikker så vidt opp av skoddehavet bak uthuset til høyre:-).

Gården er Rødningsby, med et svært vakkert gårdstun, gårdens hjerte. Lever ikke gårdstunet, da dør kulturbæreren, og kulturlandskapet med kulturhistorien sammen med ham/henne.

-Wikimedia.

Tok en liten kjøretur før søndagsfrokosten i dag. Vanskelig å se uten øyemusling, må få skaffet en ny. Ellers kjenner jeg virkelig hvordan mjøslandskapet vrir seg i smerte over tapet av engene, Mjøslandets høylys. Her er så vakkert og frodig, samtidig som det gjør så vondt å se det gamle Toten forsvinne foran kameralinsa. Trenger en 70-200 mm for å enklere kunne trekke ut fragmenter av det gamle Toten. Selv ved de aller mest staselige gamle gårdstun slenger de opp sjelløse ferdighus. Makter ikke å fotografere dette. Kanskje blir jeg en dag så dreven i Photoshop at jeg klarer å klone vekk disse vederstyggelighetene? Kontaktet Adobe i går, og de lovet å se på skalerings-problematikken min i ACR. Håper disse 7 fotografiene jeg klarte å fange denne søndagsmorgenen, kan være til glede for de som elsker det gamle Toten? Målet er 1.500.000 fotografier til ære for våre forfedres gullalder, før jeg vandrer.

Vet ikke helt hva slags løe dette er, men nydelig er den i alle fall, ikke minst med litt morgensol på værbrent trekledning.

Har kjørt denne løa gjennom Lr sin nye "enhance detail", slik at man kan gå inn og studere detaljene i treverket.

-Wikimedia.

Mjøsskodda kryper oppover i Kolbu.

-Wikimedia.

Tror besteforeldrene til en av de gamle klassevenninnene til eldstejenta fra Fredheim skole, bor på denne gården i Kolbu, uten at jeg skal være skråsikker. Et nydelig, gjennom-sjelet gårdstun er det i alle fall:-)

-Wikimedia.

Mitt håp er at mjøsfolket en dag igjen, gjennom fotografiet, skal begynne å elske og verdsette Mjøslandet sitt. Våre forfedre var lik kvite blodceller, alt de tok i ble helet, mens vi har blitt lik gule stafylokokker, alt vi berører blir infisert, sykt, visner hen og dør. Kanskje, ja kanskje vil vi igjen en dag begynne å nynne på engenes liflige toner?

Utsyn mot Totenåsen og Lensbygda fra Kolbu.

Dette fotografiet hadde jeg store problemer med, da det hadde lurt seg inn noen spøkelser på linsa. Hadde jeg behersket Photoshop ville jeg sikkert fikset det på et par minutter, men fikk det til slutt til i Lr CC. Den gyldne gløden hentet jeg fra et vintage-filter.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Tro om jeg en dag blir så dyktig at det kan forsvares at jeg fotograferer mjøslandskapet i Fujifilms mellomformat????









Interessant! Tenkte å selge min 50 mm EF som jeg utprøvde litt med MC11 - adapter, men får nok beholde denne til panorama, selv om den har utilfredsstillende skarphet på full blender. Nå har Lr CC også fått panoramafunksjon, så får prøve ut denne teknikken.

Ser Attilio Ruffo anbefaler 20 mm til landskapsfoto, og jeg var nå like ved å bestille Tokina Firin 20 mm, men så kom plutselig Tamron med sin 17-28 mm. Foretrekker allikevel zoomen, da fotograferer man i mjøslandskapet er det ikke alltid bøndene liker at man går ut i åkeren.

Han anbefaler også en 70-200 mm på det varmeste, og dette er noe jeg virkelig savner! Spørs om jeg ikke må trå til med Sonys versjon med f4.0. Denne er kritisert for å være for skarp for portrettfoto, men skulle tro det er mulig å softe ned portrettene i etterkant?