PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Tippoldefarbjørka vår stikker så vidt opp av skoddehavet bak uthuset til høyre:-). Gården er Rødningsby, med et svært vakkert gårdstun, gårdens hjerte. Lever ikke gårdstunet, da dør kulturbæreren, og kulturlandskapet med kulturhistorien sammen med ham/henne. - Wikimedia . Tok en liten kjøretur før søndagsfrokosten i dag. Vanskelig å se uten øyemusling, må få skaffet en ny. Ellers kjenner jeg virkelig hvordan mjøslandskapet vrir seg i smerte over tapet av engene, Mjøslandets høylys. Her er så vakkert og frodig, samtidig som det gjør så vondt å se det gamle Toten forsvinne foran kameralinsa. Trenger en 70-200 mm for å enklere kunne trekke ut fragmenter av det gamle Toten. Selv ved de aller mest staselige gamle gårdstun slenger de opp sjelløse ferdighus. Makter ikke å fotografere dette. Kanskje blir jeg en dag så dreven i Photoshop at jeg klarer å klone vekk disse vederstyggelighetene? Kontaktet Adobe i går, og de lovet å se på skalerings-problematikken min i ACR. Håper disse 7 f...

Raufoss var tidligere Vestopplands styggeste sted, men de siste årene har alle de andre tettstedene i regionen dratt forbi, slik at Raufoss nå plutselig er Vestopplands vakreste sted. Så det er nok stor sorg i Raufoss nå, og jeg tenker kommunen, byggebransjen og arkitektene har stukket hodene sammen for å komme opp med et ufattelig stygt byggmakkverk, slik at de igjen kan komme i tet. Imidlertid finner man fremdeles fragmenter av det gamle Toten selv ved Raufoss, som dette bryggerhuset man kan nyte hvis man ankommer tettstedet østfra. Det ligger like uti vegen, til glede for alle forbipasserende. Grunnen til at jeg måtte til Raufoss var fordi minsta ikke gav seg med å mase om at hun måtte til Badeland. Ja, det var ikke måte på mas, og til slutt gav far etter. Så badet hun da også som en gal hele dagen, og sover nokså tungt nå. Utover dette er det en fin gjennomgang av litt favoritt-optikk fra Admiring Light i dag: "The Best Lenses – In My Experience" - Wikimedia ...

Tenk det, at vi får et alternativ til Nasjonalgalleriet, hvor man ikke lenger kan gå, i Nordland, eventyrfylket vårt. Dette gjorde godt! Å finne gode nyheter i vår juggeltid har blitt like vanskelig som å finne gull i Olterudelva. Men dette var jammen litt av et flott kunstmuseum! Smakspolitiet har det nok vondt nå. Museet har tom. rutevinduer😍 Å komme hit blir jo nesten som å ankomme gamle Rausteinshytta! - Karl Erik Harr-muséet Kommer vi oss til Hamar* blir det nok mange turer med Nordlandsbanen til eventyrfylket vårt, og da selvsagt med en stopp ved Karl Erik Harr-muséet, hvis det faller seg slik. Mjøslandet blir mer og mer som en mardrøm, med Gjøvik som Mjøslandets Mordor, en by hvor siste fnugg av håp har forsvunnet. Som innbygger av et slikt land, kan man trenge en liten eventyrreise nå og da🎇 *Hamar fortjener selvsagt å belønnes med å få Innlandets fotograf, hvis de følger Fornebulandet og dropper skyskraper på Tjuvholmen. Abelvær. Neste stopp, Nordland! -...

Fordi han elsker engene og stabburet etter sin oldefar, har hele Toten forsøkt å gjøre den siste kulturbærer av engene til latter, og de har lyktes med å etablere ham som en forfulgt og hånet "deplorables", hvilket i klartekst er intet annet enn en moderne husmann, slik hans tippoldefar var det på dette stedet. Imidlertid vant hans tippoldefar alt, han ble kvitt sine husmannslenker, vant sitt fedrealter og ble en stolt disippel av Totenåsens apostel, med sin egen særegne åskultur og delereligion. Troen, kulturen og fedrealteret, livets treenighet, ble hans, materialisert i dette stabburet av hans sønn, som fikk leve som stolt kulturbærer av denne flotte enga hele sitt liv. Til neste år har stabburet 100-års jubileum, men ingen kommer til å feire denne store begivenheten og dette høydepunktet av våre forfedres gullalder. Derimot hyller alle flokkdyr, med bygdedyrene i front, den nye Rausteinshytta, et ikon for vår tids juggelalder. Nå har juggelalderen kronet Mjøslandets t...

O arme enger, O arme Mjøsland, eg kan ikkje lenger høyre engenes liflige song. Dei var so ringe, dei gjekk so stilt på vår jord, ingen dei enste, vonom kverver deira siste ord. Den kulturen dei gav oss, er borte no. Etter dei kom dei kalde hjarte, vi mista vår tru. Inkje noko har vi sams, vi er kvar vår gud. Her kor dei arme husmenn, i Ordet vart gjort fri. Frå ein husmannsplass, eit fedrealter steig fram, saman med  Pris Herren  og ein bibel, livet si treeining. - Wikimedia .

Potetløe ved Rånåby på Kraby, Toten. Ja, de bare står der og faller ned, alle disse gamle potetløene. Tror jeg vil satse litt ekstra på å forevige dem, før de er borte alle sammen. Et av mange prosjekter, som hviler tungt over skuldrene, for Mjøslandets tårefotograf. - Wikimedia .

Rausteinstjernet, det høyestliggende tjernet ved Mjøsa, ble til Tåretjernet ved nye Rausteinshytta, en del av dystopien som utfolder seg over Mjøslandet. Nå har dystopien også erobret Mjøslandets tak, og da grenda mi var himmelporten til Totenåsen, med sine enger, Mjøslandets høylys, er min sorg ubeskrivelig. Javisst, jeg ser masse blide mennesker i Totens blad, som lovpriser nye Rausteinshytta med gladmaska på. Men denne steinaldermaska, som er så komfortabel å bære, passer ikke for meg, da jeg er empat, en art like utrydningstruet som huldrestryen i Torsæterlia. - Making Dystopia: The Strange Rise and Survival of Architectural Barbarism Rausteinstjernet ble forvandlet til sølvtårer i Silver Efex fra Nik Collection. De er hentet fra vår avskjedstur til dette lille skogsvannet, som betydde så mye for oss. - GP . - Wikimedia . - GP . - Wikimedia . - GP . - Wikimedia . - GP . - Wikimedia .

Utrolig at det er mulig! Hadde lignende drømmer for Skreia, men de ville ikke være “Helt Ænsles” og endte opp som lille Los Angeles ved Lenaelva istedenfor. Og Holmstadengen forsvinner snart også. På Gjøvik har man i høst stukket tre morderdolker inn til hjerterota i byens hjerte, Hovdetoppen. Får gjøre et siste forsøk over nyåret og prøve med et spektakulært terrierangrep mot Hamar og skyskraperen på Tjuvholmen, etter råd fra en venn. Feiler dette får jeg forhøre meg om ståa i Kragerø, og samles det mørke skyer over horisonten der i gården også, ser jeg ikke annen råd enn å ta turen til Tolfa. Det var under Bedehuslandet folk stolte på hverandre og skapte noe i fellesskap her over Totenåsen. Nå har dette vidunderlige og misforståtte landet forsvunnet, sammen med engene sine, og kun Kjøpesenterlandet er tilbake. Ja, de trodde de skulle bli frie, men alt man fikk var den bitende kulden etter vakuumet fra seinmoderniteten. Dessverre ble det ingen Tolfa på Toten. Mordet på mine forf...

Thank you so much! The best images I ever saw, the best piece I ever read, on street photography. How I wish I had a street to love. But I can't photograph people here, like a beggar on the street, we lost everything. So I can't photograph these people. I can only photograph the tears of our forefathers, because they had so much dignity. We spoiled our heritage, everything they gave to us. The beautiful urban village by the Lenaelva River, the meadows below the Totenåsen Hills, which were the highlights of the Lake Mjøsa Land, now lost, because we exposed them incorrectly, Hovdetoppen Hill, the sacred mountain in the middle of the town of Gjøvik, now desecrated. How can I photograph these poor people? No, here I'm only the photographer of tears. Photographing the tears of our forefathers. And even the tears will soon vanish. - Understanding Street Photography – A Beginner’s Guide The farm corona of the Holmstadengen farm bows in sorrow for the lost highlights of the...

Dette var svært gledelig, og om ikke lenge vil nok Lr CC være like kompatibelt som Lr Classic. Derfor dropper jeg helt tanken på å lære meg Lr Classic, som etter mitt syn har et forvirrende brukergrensesnitt. Selv fant jeg nettopp at bruken av kurver i Lr CC har blitt svært mye enklere, ja rett og slett en fryd å bruke. Og det at man nå så enkelt kan benytte bracketing og å sette sammen panoramaer, er fantastisk. Denne detalj-forbedreren skal det også bli interessant å finne ut av. Ja, nå tror jeg rett og slett at jeg holder meg til Lr CC en stund til jeg, ikke minst grunnet entusiasmen fra Brian Mathiash, som lovpriser dette systemet. Han skyter også med Sony og Canon i kombinasjon, lik meg. Hva jeg ikke kan fordra med Adobe er at ACR skalerer helt feil på min Dell 13", hvilket holder meg tilbake fra å utvikle meg i Ps. Skal se om jeg ikke prøver å få tak i Adobe, slik at de kan finne ut av dette her. Imidlertid er jo Nik Collection fremdeles det beste plug-in programmet fo...

Gikk en tur over Eiktunet i går og hadde tilfeldigvis med kameraet. Skjøt noen skudd fra hofta, men da vinterlyset var ganske fint, ble de ikke verst. Dessuten forsvant vinteren helt seinere utpå dagen, så var greit å fange litt av den siste vinterstemningen, for denne gang. - Wikimedia . Det bildet jeg ble mest fornøyd med. - Wikimedia . Raudsmia. - Wikimedia . - Wikimedia . - Wikimedia . Utover våren vil jeg foreta store investeringer for min gjerning, i mitt utrettelige virke for Mjøslandet, Bedehuslandet, Prøysens land, engene, det gamle Toten og Innlandets dronning. Finnes det noen der ute som verdsetter mitt arbeide, er alle former for sponsoravtaler velkomne. Investeringer: Deluxe Filter kit fra Lee Manfrotto BeFree Compact Travel Carbon Fiber Tokina Firin 20mm F2 AF Sony 70-200mm f4 OSS (Sony FE) Capture One

- Wikimedia . BRYGGERHUS...kaller vi det i Østfold. Dette nyttige huset på gården hvor man foretok litt "grøvre" husarbeider. Det var "alltid" pipe og ildsted i bryggerhuset. Her ble det vasket klær, her ble gjerne grisen slaktet og partert. Utallige er de medisterkakene som er stekt i bryggerhusa, og for ikke å snakke om hermetisering av koteletter og annet kjøtt på Norgesglass. Var det sild til middagen ble den ofte stekt her, da slapp man lukta i hovedhuset. MAO. Et avlastningssted for kjøkkenet. Hva heter den type hus i andre deler av landet? -  Gunnar Kullerud Selv har jeg innbilt meg at bryggerhuset stort sett ble benyttet til å bake flatbrød og brygge øl, men det var nok så mye mer enn dette, takk til Kullerud som rykket meg ut av denne illusjonen :-) Bryggerhuset var vel rett og slett grovkjøkkenet, og her var nok litt av et liv og masse sladder. Selv vet jeg sannelig ikke om det er igjen andre bryggerhus enn dette i Holmstadengen, her i grenda? Ja...

- Wikimedia . Det var litt av en glød som kom til syne da morgensola traff vinduene på gamle Kraby stasjon i dag, etter nedlagte Skreiabanen. Hva som med ett slo meg er at dette var gammel Toten-glød, fra den gangen Toten var et levende kulturlandskap, med smekre urbane landsbyer til, og engene, Mjøslandets høylys, stod i full blomst. Nå har den gamle totengløden forsvunnet, bare en sjelden gang skinner den gjennom fra det gamle Toten, som her i dag. Det er disse siste lysstrålene fra det gamle Toten jeg forsøker å fange, sammen med kameramaler-penselen, min siste venn og kompanjong. Selv har jeg mistet all glød, utenom for fotografiet. Min totenglød er forduftet. Noen ganger hallusinerer jeg om at engene, som var min sjel og mitt liv, kan få begynne å gløde igjen. Men det kan de jo ikke. Mjøslandets høylys er tapt for alltid, og med det Mjøslandet. For et landskapsbilde med utbrente høylys, er intet verdt. Dette vet enhver fotograf. Vi eksponerte feil, og tapte dem. Fremde...

Dette er noe annet enn panoramavinduene på Nye Rausteinshytta, hvor man ublu konsumerer det vakre åslandskapet! - Wikimedia .

- Wikimedia . Mange kveldar har du sett gå ned over Mjøslandet, du gamle våningshus i Holmstadengen, og i kveld vart ein riktig ven vinterkveld. Åleine står du i alderdomen, lik so mange som gav alt, for borna sine. Utakk er verda si løn. Alt du lærte dei, alt du gav dei, har dei gløymd og forskusla. Dei merkar ikkje eingong at høglysa til Mjøslandet har slokna. Dei har auga sine vendt mot Hovdetoppen no, tempelhøgda til den nye verdsreligionen. Der forkynner dei ikkje nøysemd og audmjuke og vørdnad for dei som gjekk føre oss. Kulturberarar og fedrealtrar vert ringeakta. Berre fyrstar vil dei ha. Feitt var ikkje kallet ditt, i motsetnad til for Stange-kyrkja på andre sida av Mjøsa. Du ser rett dit ned herifrå. Presten der, han hadde ei heil tønne med sylv i kjelleren han. Eit av Noregs feitaste prestekall. Noko tønne med sylv, var det nok aldri i kjelleren her i Holmstadengen. For husmannsf...

Men kanskje er det ikke så merkelig at friluftslivet stort sett blir avspist med snuspenger, sammenliknet med for eksempel idretten. Idealene om høyere, raskere, sterkere passer som hånd i vott i et avansert konkurransesamfunn fanget i tilvekstens vold. Men langsommere, dypere, mykere er nærmest en trussel mot dem som tenker i marked og profitt. Nei, her er ikke lenger mye langsomt, dypt og mykt, her hvor den tidligere sæterstien mine forfedre vandret på, ligger nedtrampet. Her er kun høyere, raskere og sterkere. Her hvor Totenåsens apostel vandret, langsomt, i dype tanker over skriftens ord, mens han nynnet fra Pris Herren , med nyslåtte lærstøvler og vadmelsbukser han selv hadde lappet. Du verden hvor mye penger man må ha fått for Nye Rausteinshytta med skitrasemotorveger til. Gravemaskinene stod tett nedover lia her, for å jevne den tidligere grendestien min med jorda, slik at kondomdresskifartsfantomene kan rase fram i stor fart til nye, kule Rausteinshytta, hvor de beundrer ...

Må si jeg har meget mer respekt for Bærums politikere, enn for Gjøviks. Samt ikke minst Bærums befolkning, hvor hele kultureliten reiste seg i protest mot Røkketårnet. På Gjøvik derimot står bare proletariatet med lua i hånda og lar utbyggerne høvle ned bytoppen deres. Kan nesten garantere at det ikke blir skyskraper på Tjuvholmen etter dette her, da kultureliten i Hamar, som er sterkere enn i Gjøvik, selvsagt vil merke seg kultureliten i Bærum sin smak. - Kjell Inge Røkkes skyskraper-drøm i grus Audun Engh skriver: Hurra! Bærum Fremskrittsparti går mot Røkkes høyhus på Fornebu. Kun Høyre sitter ennå på gjerdet. Alle andre partier er mot. Befolkningens engasjement var åpenbart avgjørende for å få partiene til å ta et klart standpunkt. Dette er en sjelden seier i arkitekturstriden, og forhåpentligvis bare starten på en helbredelsesprosess blant lokalpolitikere landet rundt. De har vært altfor ettergivende overfor utbyggere og deres arkitekter. La oss håpe "en ny tid er i emni...

- Wikimedia . Stakk så vidt oppom Balkehøgda i dag etter skolelevering, før jeg fortsatte til Skreia for å handle litt etter helga. Tok ikke mange bildene, da himmelen var kjedelig, men det ble et par ganske bra allikevel. Her synes jeg vegen eller gutua danner ei fin ledelinje opp mot Torsæterskaret, og det skaper også dynamikk i bildet at det varme lyset i forgrunnen har et ekko oppe i Torsæterlia, hvor man finner Norges største forekomst av huldrestry, juletrelaven vår. På toppen av Torsæterkampen, Mjøslandets tak, kan man så vidt se mobilmasta, og rett nedenfor denne finner man nye Rausteinshytta, som jeg aldri kommer til å besøke. Dette fordi den er et seiersikon for dekonstruktivistene og et angrep på det gamle Toten. Snart forsvinner vi nok til Hamar, selv om jeg ikke er i den ringeste tvil om at Hamar også kommer til å forsvinne til slutt. Men jeg kommer tilbake til Toten for å fotografere så ofte jeg kan. Det er bare det at mitt hjerte gripes av en slik ubegripelig...

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor plasserer vi disse industri-blikkboksene midt mellom det helt unike kulturlandskapet etter Balkehøgda, og det heller ikke akkurat dårlige kulturlandskapet etter Owren-høgda? For meg er det ubegripelig! Oppe på Owren-høgda ser vi et nytt industri-fjøs, men det skjærer allikevel ikke i øynene. Blikkboksene nede på nye Bilitt næringspark angriper rett og slett sjelen i landskapet. Toten var verdens vakreste kulturlandskap, en verdensarv fant vi her, men vi ringeaktet det fjerde bud og forskuslet vår fedrearv, lik den fortapte sønn. Derfor ble jeg tårefotografen, fordi jeg ikke fikk lov til å male videre på historiemaleriet mitt, i et kulturlandskap som sakte visner hen. - Wikimedia .

Kjørte en liten tur oppom Balkehøgda i dag, himmelen var kjedelig, men her spiller i grunnen forgrunnen samme rolle som himmelen, med sine bølgende åkrer og spill av lys og skygge. At himmelen er nøytral er faktisk en fordel, slik at den ikke trekker oppmerksomhet fra vinterspillet i åkerlandskapet. Herlig å kunne få fange et slikt lite utsnitt av det gamle Toten! Måtte bøye meg litt i knærne for ikke å få med toppen av en Toten-bunker, men det gikk så vidt. Men skulle selvsagt hatt en 70-200 mm zoom, som ville gjøre det langt lettere å skille ut fragmenter av det gamle Toten. - Wikimedia .

- Wikimedia .

- Wikimedia . A short walk between Skreia skating rink and Balke church. Jeg blir mer og mer glad i skodde og snøstorm, dette er i ferd med å bli mitt favoritt-fotovær. Kanskje er dette fordi det da er konturene som trer fram, ofte svake konturer, likesom om landskapet svinner hen? For slik er det med det gamle Toten, konturene blir borte, det svinner hen. Dette karakter-sterke landskapet har nå blitt befolket av et karakter-løst folk, som har mistet troen, kulturen og fedrealteret av syne, livets treenighet. Disse fem fotografiene ble tatt håndholdt under en liten vandring mellom Skreia skøytebane og opp mot Balke kirke, mens jentene spiste lunsj. - Wikimedia . - Wikimedia . - Wikimedia . - Wikimedia .