Skip to main content

Allmenningene vender tilbake

SOLEN VENDER TILBAKE
Takk for styrkende ord! Likesom solen var i ferd med å forsvinne, så var også allmenningene. Måtte vi se allmenningenes tilbakekomst nå som kapitalisme som sivilisasjon er en saga blott, og alt vi har tilbake er et gjenferd som kan skremme vettet av selv den mest hardhudete. Sjelden har vel allmenningenes skjønnhet, storhet og poesi blitt skildret mer presist og dyptloddende enn i et intervju med David Bollier hos Shareable denne måneden (Han har også vært intervjuet hos Levevei.no, episode 106).
Shareable: In the book, you and Silke focus on what is described as the consciousness of thinking, learning, and acting as a commoner as the heart of the commons movement. What does this mean to you?

It means breaking down some of the dichotomies that we take for granted, such as between public and private, between collective and individual, between rational and nonrational. In the commons, they start to blur. You have to start talking about the commons as this organic whole, and not as this machine you can break down into parts or dissect. It’s a living organism and that’s precisely what needs to be studied: its aliveness.

Conventional, modern science refuses to explore aliveness, and instead has a lot of reductionist categories that don’t really get to the essence of, not only what it is to be a living human being, but a living human being on a living earth. I think the commons wants to speak to those kinds of concerns and, not surprisingly, it won’t fit into a lot of the conventional, intellectual boxes that academics, in particular, like to use.

A point in the book that I find very interesting is that policymakers and experts can’t design and build commons in a top-down fashion and expect them to thrive. Commoners must do this work themselves. What distinguishes an organic commons from a manufactured one?

The institutionally sponsored commons cannot have the same bottom-up sense of commitment, ownership, co-creation. To that extent, they will be subjects in somebody else’s drama with outside directors, as opposed to expressions of a creative upswell from people themselves, that serves their interests, their needs, their inner lives.

Institutions are notoriously unable to speak to or express people’s inner needs and yearnings, but I think commons can and do. That’s really the essence of the aliveness I was talking about. Commons have their own self-replicating energy and enthusiasm and, sometimes, flashes of grace. That’s quite special. It’s all wrapped up in the fact that a commons is a unique social, historical, cultural phenomenon that lives in that moment, that expresses people’s real needs.
This is a far cry from the resource-allocation type of analysis that some people try to understand commons through. Which is not to say that some of those resource analysis issues don’t matter, I’m just saying that they’re not the whole story. - David Bollier
Det er godt å ha personligheter som David Bollier, som kan formulere slike visjoner om en annen framtid. Måtte Kulturverk spille en avgjørende rolle for at allmenningene igjen skal slå rot i vårt gjennomindividualiserte land. Selv har jeg blitt gjenstand for mye hat i året som har gått, fordi jeg kjemper for allmenningenes tilsynekomst. Spesifikt for mitt initiativ for å etablere en lommelandsby på Skreias tak, og for å omforme Kvernumstomta ved Skreia til et nav for "peer-to-peer"-produksjon, hvor det har vært småindustri siden middelalderen. At folk i dag har et slikt hat for og frykt til allmenningene, som har vært menneskesamfunnenes kjerne og bærebjelke gjennom alle tider fram til moderniteten, kom som et lite sjokk på meg.

Vil til slutt dele et foto av sola som passerer Torsæterskaret i Totenåsen fra 15. desember 2015, 11:10:40:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven