Skip to main content

Pumpehusfadesen i Øverskreien

Var på Grythengen en liten tur i dag for å hente noen småsaker, og ble igjen forferdet over pumpehuset. Når Teknisk Etat i Østre Toten har fått plassere dette skrekkens hus her, burde de vært svært omtenksomme med å gjøre minst mulig utav det, for å minimere skaden. Pumpehuset skulle vært plassert i samsvar med tunet og så lavt i terrenget som mulig. Det finnes ingen unnskyldning for denne formen for likegyldighet!

Selv er jeg bærer av et alexandrinsk hjerte, mens statens teknokrater fremdeles er stolte av sine utdaterte, cartesianske hjerter.

For det teknokratiske mennesket er selv det minste anstrøk av en følelse en dødssynd.

Christopher Alexander påpeker at skal vi hele verden, må våre hjerter fylles til randen av de dypeste følelser.

I bunn og grunn er pumpehuset et speilbilde av det teknokratiske hjertet, fullt som det er av mekanikk, basert på prosesser som spiller på tvers av naturen.

I tillegg burde selvsagt pumpene vært plassert nede i pumbebrønnen og ikke oppe i huset, det var massevis av plass nede i brønnen.

Jeg kommer ikke til å tilgi Teknisk Etat for denne strukturødeleggelsen, og vil ta saken videre til fylkeskommunen og kongen i statsråd.

Derimot var det herlig å komme bort til hytta mi nå som lauvet har kommet på trærne. Skjermingshaugen, som regelrytteren i byggesaksavdelingen gjorde alt i sin makt for å trenere inn i det hinsidige, ble svært strukturoppbyggende, og gjorde opplevelsen av rommet rundt hytta langt mer positivt.

Når Teknisk Etat fikk lov til å plassere dette skrekkens pumpehus nedenfor det historiske tunet på Grythengen, var det deres plikt å gjøre minst mulig utav det. Istedenfor gjorde de mest mulig utav det, for å maksimere et i utgangspunktet alvorlig inngrep. Som å helle salt i såret!

Dette er ingen bagatell, slik Teknisk Etat forsøker å innbille seg selv og andre i all sin kognitive dissonans og ignoranse.

-Wikimedia.

Her var svært vakkert før pumpehusets ankomst!

-Wikimedia.

Som om ikke pumpehuset var ille nok i seg selv, har de nå også satt på ei stygg antenne.

 -Wikimedia.

Favorittutsiktsplassen til herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns sønn, ytterst på den gamle kjørbrua. Her var så vakkert og vent.

Heldigvis fikk vi tatt avskjed med herr Fossemøllens øyensten sommeren 2016, før den ultimate ødeleggelsen.

Norge er i sannhet et selvhatende land, uten den ringeste respekt for sin arv, historie og kultur.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…