Skip to main content

Våningshuset i Grythengen - fra storslagen sveitservilla til dvask funksjonalisme til avdempet empirie

Så fikk våningshuset i Grythengen nytt tak, min far syntes det var for galt å la det råtne ned, noe han kan ha rett i.

Opprinnelig var dette en staselig sveitservilla med ark i front.

Etter krigen mistet man dessverre all respekt for historien, og skulle på død og liv omgjøre min oldefars mesterverk til en funkisvilla, omtrent som disse masseproduserte Selvaag-husene som stod sentralt i gjenreisningen. Også den flotte arken over inngangspartiet ble ofret for den nye tid. Ugjerningen skjedde i 1951.

Nå er huset restaurert i en enkel empirie-stil. Nokså kjedelig ifht. husets storhetstid, som sammenfalt med grendas storhetstid. Men det har i det minste gjenvunnet en viss verdighet.

Huset ble bygget i fellesskap av brødrene Helmer Holmstad og Johan Solhaug i 1903.

-Wikimedia.

Her ser man døråpningen til den originale inngangsdøra, ei tradisjonell tøfløysdør med et bredt og et smalere felt. Legg merke til den heftige omrammingen som har vært rundt døra!

Over døra kan man se hvordan planketømmeret ble skjøtt.

-Wikimedia.

Originalt var ikke våningshuset i Grythengen bordkledd, noe som gav en ekstra "feel-good"-sveitsereffekt. Legg merke til at lafteplanken nesten ikke har sprekker, i motsetning til laftestokken.

Vi ser her den opprinnelige fargen, noe gråkvit ser det ut til. Hvor vidunderlig var ikke her under Helmer den eldre, med kvit sveitservilla i tømmerfasade, stabburet i okergult og låven i falurødt, alt toppet med taktegl.

I sannhet var Grythengenen en verdig velkomstsportal for grenda til Totenåsens apostel. Jeg tror selveste St. Peter ville blitt misunnelig, vokteren av Perleporten!

Hvordan i all verden kunne noen få seg til å skjære i disse tømmerveggene, skjære sund bettskier og alt som er, for å sette inn dvaske, brede og lave funkisvinduer? Ville de tatt brødkniven og skåret ut øynene på sine barn, for å sette inn nye øyne etter siste mote? Dette var en fullstendig mangel på repekt for husets integritet, likesom det å bytte ut øynene på sitt barn ville vært det.

Man kan tydelig se hvor det høyreiste og stolte sveitservinduet satt over og under det nye empirievinduet.

Veggene består av 2,5-toms lafteplank fra Kloppen Trevare. De leverte veldig mye høvlet lafteplank til husprosjekter på Toten rundt forrige århundreskifte. For hus som skulle bordsys ble det benyttet stående plank. Innvendig var kun et lag panelbord, ingen isolasjon, så veggene ble nok heller kalde vinterstid. Som kompensasjon for manglende isolasjon klumpet familien seg sammen på tre små rom om vinteren.

-Wikimedia.

Skikkelig tykke gulvbord i finstuggun, antar 35 mm. Isolasjonen i bjelkelaget består av kutterflis og høvelspon, da man på denne tiden hadde en vanlig høvel som glattet etter kutteren. Jeg tenkte kanskje de var høvlet ved den første Solhaugs trevare ved Olterudelva, men far mener de er høvlet i Kloppen, da de umulig kunne ha så kraftig utstyr ved lille Olterudelva.

Underlig å tenke på at mine oldeforeldre samarbeidet om dette huset lenge før de visste de skulle bli felles besteforeldre. De var Johannes Lindstad i Kloppen og Helmer i Grythengen.

Flotte sveitsertakksperreutskjæringer! Vindskiene hadde garantert tilsvarende utskjæringer. De visste å prise skaperverket på denne tiden, i sang såvel som i arkitektur.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…