Tanker foran en grendevandring

I dag er grendevandring etter grenda til Totenåsens apostel. Under M.J. Dahls tid opplevde grenda en utrolig blomstringsperiode, hvor de to engene etter grenda, Grythengen og Holmstadengen, stod i full blomst. Grythengen var grendas velkomstsportal, mens på Holmstadengen fikk emissær Dahl Landbruksselskapets diplom for sitt jordbruk. Her samlet Dahl sangskatten Pris Herren på sitt kontor, mens han skuet utover Mjøsa og de fagre totenbygder.

I sannhet, Kronborgsætergrenda var i seg selv en hage som priste Herren, her ble alt formet som en gave til Gud, og grenda var slik sett på høyde med Italias Firenze.

The builders of Florence, especially those building from about the year 1000 A.D. to 1500 A.D., lived and worked with an unshakable belief in God. As one looks at the works that came from their hands, God is everywhere: in the paintings now hanging in the Uffizi, in the Baptistery, in San Miniato, in the life and death of Beato Angelico living in his cell in the monastery of San Marco. For them, every stone was a gift to that unshakable belief in God they shared. It is the belief, the unshakable nature of the belief, its authenticity, and above all its solidity, which made it work effectively for them. We, in our time, need an authentic belief, a certainty, connected with the ultimate reaches of space and time -- which does the same for us. - Christopher Alexander

De rurale gigantene etter Kronborgsætergrenda, fremst av disse Totenåsens apostel, gjorde grenda si til en lovsang for Herren, en Guds hage.

It has taken me almost fifty years to understand fully that there is a necessary connection between God and architecture, and that this connection is, in part, empirically verifiable. Further, I have come to the view that the sacredness of the physical world—and the potential of the physical world for sacredness—provides a powerful and surprising path towards understanding the existence of God, whatever God may be, as a necessary part of the reality of the universe. If we approach certain empirical questions about architecture in a proper manner, we will come to see God. - Christopher Alexander, "Making the Garden", 2016

Med etterkrigsgenerasjonen falmet Guds hage, og den amerikanske drømmen overtok dennes plass etter grenda til Totenåsens apostel. Nå er minnene etter disse ydmyke Herrens tjenere på jorden et falmende minne, samtidig som den amerikanske drømmen også er i ferd med å falme, og vi har intet tilbake.

So, cars are more expensive and there are more poor people. No wonder that car ownership is going down: a gradually higher fraction of the population cannot afford cars any more.

We shouldn’t be surprised: for most of humankind’s history, most people would walk; only a few could afford horses or coaches. One car in every garage was a very peculiar phenomenon that couldn’t possibly last for a long time and that won’t probably ever be repeated in the future. But the end of the cycle may not be painless for many. If you live, or have lived, in a Western suburban area, you know what the problem is.

There you are: miles away from anything that’s not other people’s homes. Miles from your workplace, miles from the nearest supermarket, miles from the closest train station. No car means no job, no groceries, no place to go. - Ugo Bardi, "Why the American way of life is negotiable"

Grenda til Totenåsens apostel er nå en meningsløs subeksurban underavdeling av Los Angeles, med et stort industribruk og en mengde subeksurbane bunkere, uten røtter til historien, jorden eller kulturen. Grythengen, grendas velkomstsportal, var alt dette, men hun ble ofret for den subeksurbane livsstilen, nå sist med pumpehuset. Dette er en hyllest til den amerikanske drømmen. De som planla det og bygde det var ikke Guds tjenere, de så seg ikke som Guds gartnere på jorden, de så ikke Kronborgsætergrenda som en hage.

Så annerledes alt var på min oldefars tid. Da var tre nærbutikker nederst i grenda, sagbruk, trevare, meieri, badehus ved Sagelven, samt at man hadde eget bedehus, hvor deres egen apostel talte. Hit kom mennesker fra de mange grendene rundt Totenåsen for å lytte til sin apostel. Det var reint vann i brønnen og flust av bekkørret i Olterudelva.

Med vemod deltar jeg på grendevandringen i dag. Med vemod fordi min rolle som kulturbærer for grendeportalen til det som var en forunderlig mangefasettert grendekultur, ble meg fratatt. Med vemod fordi denne grenda, som var en hage til Guds ære, nå har visnet hen og snart er glemt. Med vemod fordi jeg, som tilhørte en av de eldste industritradisjonene på Toten, ikke lenger fikk lov til å være del av denne.

Dagane til mennesket er som graset, som blomen på marka, slik blømer han. Når vinden fer over han er han ikkje meir, og staden hass kjenner han ikkje lenger. - Salmane

Totenåsens apostel, hans disipler og hva de skapte, er i ferd med å forsvinne. Måtte vi få kjenne deres vindpust under kveldens grendevandring.

Kronborgsætergrenda.